Kategorier
Blogg Skatt og avgifter

Norske politikere bekymrer meg

Det faktum at alt for få politikere i Norge bekymrer seg over norsk pengebruk og sløsing gjør meg bekymret for norske politikere.

Skattepengene våre sitter løst når politikere skal ut og hente stemmer. Både lokalt, på fylkesnivå og statlig trekker politikere millioner opp av hatten som kaniner på et trylleshow. Særlig i et valgår. Det er dyrt og uansvarlig, og i andre enden møter eldre og unge kutt i tjenester og tilbud.

Jon Helgheim delte søndag 27.september følgende status på sin Facebook-side:

«Fredag kom jeg til Alta. Jeg var sulten og gikk ut for å spise. Etter hvert kom det et kar bort til meg for å hilse på. Han hadde aldri vært noe stor tilhenger av FrP, men han fortalte meg noe som gjorde inntrykk.
Han hadde levd et tøft liv og mistet alt han hadde. Han klaget ikke, men han lurte på hvordan ordføreren i Alta kunne si ja til å bosette 37 asylsøkere fra Moria, når de ikke hadde mulighet til å gi han et sted å bo. Han var lei seg, han visste ikke hvor han skulle sove den natten.
Noen ganger er politikeres prioriteringer bare trist.»

Abid Raja har gitt en årlig støtte på 5 millioner kroner til Stiftelsen Født Fri, totalt 15 millioner, som nå blir fratatt statsstøtten etter «overtramp» på bruken av midlene. Samtidig mangler KODE kunstmuseene i Bergen midler til å drifte våre felles kulturminner.

Higen etter noe nytt er ofte langt større enn det å faktisk vedlikeholde det vi allerede har. Det er færre overskrifter både i lokal og nasjonal presse å vedlikeholde – selv å forbedre uten å fornye. Reformer presses på etater som kanskje ikke trenger reformer.

Politireformen er trolig en av disse. Politidirektoratet eser ut, færre politifolk er ute i gatene og politifolk føler seg frustrert over utviklingen, og publikum føler seg mer usikker. Istedenfor å se at vi både trenger nærpolitiet og spesialisert politi som kan ta på seg nye utfordringer har vi fått en sentralisering av politiet som fjerner politiet fra distriktene.

Vi må få politikerne ned igjen på jorden.

Norske politikere må se hvor skoen trykker, og gjøre noe med de reelle utfordringene vi står ovenfor i Norge. Det må være mer kritisk bruk av hver eneste skattekrone som kommer inn, og hver eneste krone bør følges nøye hvor de kommer befolkningen til gode i form av velferdstjenester.

Flere veldedige organisasjoner har blitt kritisert for å ha høye administrasjonskostnader per krone de samler inn, og at lite faktisk går til det formålet midlene samles inn for. Hvorfor kontrolleres ikke bruken av norske skattepenger på samme måte?

Bistandsbudsjettet må også på agendaen. I mars skrev Nettavisen om «De tause milliardene«, hvor de peker på at det er lite kontroll med hva pengene faktisk gir resultater. Slik kan vi ikke ha det når dette er milliarder av kroner årlig som potensielt kunne gitt bedre liv og tjenester for norske borgere.

Vi må ta tilbake kontrollen av norsk økonomi, og vite at norske skattebetalere får igjen mest mulig tjenester for hver eneste krone som kreves inn. Det fortjener hver eneste norske borger av sine politikere.

Kategorier
Innvandring

Dominanskriminalitet er et problem

For en tid tilbake spurte jeg spørsmålet på Twitter i en debatt om rasisme: Hva kaller du vold mot etnisk hvite nordmenn utelukkende utført av minoritetsungdom på bakgrunn av hudfarge? Ingen gav et tydelig svar, men nå har danskene gitt meg svaret.

Tilfeldig vold mot nordmenn, dansker og svensker er blitt mer og mer vanlig. I flere av tilfellene blir den grove, hensynsløse og uprovoserte volden filmet og lagt ut som «skrytevideoer». I mange tilfeller blir også offeret ranet og fornedret.

Ett av de groveste tilfellene i seinere tid, som selv våre mainstream medier ikke kunne skjule, er fra vårt naboland Sverige. Hvor to ungdommer som nektet å kjøpe narkotika ble bortført, voldtatt og utsatt for grov mishandling i timevis.

I Norge har Oslo politidistrikt nå registrert 197 gjengangere i det ungdomskriminelle miljøet. En økning fra 151 i 2017. 181 av disse er i alderen 10 til 17 år. Disse, såkalt mistilpassede ungdommene, bruker stadig mer og grovere vold mens de raner jevnaldrene. De angriper i flokk, og går stort sett på enslige ofre.

I slike miljøer er det status å utøve vold, og hvis det ikke brukes strengere og hardere tiltak for å stoppe disse ungdomskriminelle vil utviklingen bare bli verre. Ett av flere viktige tiltak er at både norske medier og politikere ikke har berøringsangst for å ta tak i de utfordringene som en feilslått innvandringspolitikk fører med seg.

Kategorier
Innvandring

Budrunde på barmhjertighet

Hvor godhjertet er du på en skala fra 1 til 13.000?

Nå har racet mot toppen begynt.

Alt har utviklet seg etter at Moria-leiren tirsdag kveld stod i flammer. Spekulasjonene rundt brannen er at den er påsatt av migrantene selv, etter at 30-40 av dem skulle settes i karantene på grunn av et koronautbrudd. Deretter skal migrantene ha sperret veien for brannmannskapet.

Solberg-regjeringen har gått med på å ta imot 50 av de 13.000 migrantene i Moria-leiren. En leir hvor et flertall av dem er mennesker med tvilsomt grunnlag for oppholdstillatelse i Norge eller andre steder i Europa.

Det gikk det ikke lang tid før MDG høynet med 500.

SV gikk enda lengre og snakket om en flybro. Jeg er litt usikker på hvor mange denne broen skulle føre til Norge?

Den fornuftige responsen burde være å tilby Hellas den øyeblikkelige hjelpen som trengs i å skaffe basisbehov til disse menneskene, enten det er i form av materiell eller personell. Og på sikt bidra til at Moria leiren kan gjenreises, eller at tilsvarende mottak heller kan åpnes på den afrikanske kysten eller i Asia.

Basisbehovene til menneskene som nå er utsatt for en katastrofe må absolutt dekkes, men å flyfrakte 50 eller 500 til Norge er ikke løsningen. Løsningen bør heller ligge i å skipe, eller fly, disse migrantene tilbake til det afrikanske kontinentet, Irak, Afghanistan, eller gjøre en avtale med et trygt tredjeland hvor asylsøknadene kan behandles.

Kostnaden av 50 asylsøkere i Norge er 50 millioner første året, for 500 mennesker er det 500 millioner første året, og så videre, avhengig av hvor barmhjertig du er.

For barmhjertighet handler selvfølgelig først og fremst hvor mange vi nå kan få til Norge, og ikke hvordan vi faktisk kan hjelpe flest mulig?

Kategorier
Blogg Innvandring

Et oppgjør med SIAN

FrP skal være kjent for å tale der andre tier, så her er mitt personlige oppgjør med SIAN.

Siv Jensen har slått det fast flere ganger at medlemskap i Fremskrittspartiet ikke er forenelig med SIAN. Seinest i fjor ble ordførerkandidaten i Nesodden ekskludert fra partiet etter å ha delt det Nettavisen kaller for islam- og muslimkritiske innlegg på Facebook. Dette er en linje jeg stiller meg fullstendig bak.

For å kalle en spade for en spade: Det var ikke islam- og muslimkritikk som ble delt på Facebook av Brungot, men islamofobi og rasisme.

Religionsfriheten skal stå like sterkt som ytringsfriheten i Norge. Det betyr at også muslimer og islam har en plass i det norske samfunnet.

Kort oppsummert:

  • Ingen skal deporteres eller interneres på grunnlag av sin tro i Norge, som SIAN-lederen Lars Thorsen er dømt for å ha ytret.
  • Alle skal ha friheten og retten til å tro, eller ikke tro, på akkurat hva de vil innenfor Norges grenser.

Videre er det viktig å presisere:

Religion er fortsatt en stor kilde til makt i mange miljøer i dagens Norge. Religion bør og skal derfor kunne kritiseres på lik linje med andre maktstrukturer.

Religionskritikk, også kritikk av islam, er derfor en viktig del av den offentlige debatten. Samtidig er det kanskje bedre å løfte frem de kritiske stemmene på innsiden av de muslimske miljøene, fremfor å stå på utsiden og rope på hva som er galt. Eksempelvis kvinneopprører i det somaliske miljøet i Oslo bør gis uforbeholden støtte.

Politikerne sin oppgave er derimot også å se på lover og regler som bidrar til å sikre at spesielt kvinner og barn som lever i patriarkalske miljøer får de samme mulighetene som resten av borgerne i Norge.

SIAN bidrar ikke til en positiv debatt og utvikling hva gjelder gode tiltak for å sikre alle nordmenn, også de som har Allah som sin Gud, like oppvekstsvilkår og muligheter. Min påstand er at de tvert imot bidrar til økt polarisering med sine provokasjoner, og den unødvendige blasfemien.

For selv om jeg fordømmer volden som SIAN-lederen ble utsatt for når han brukte sin ytringsfrihet i Bergen lørdag 22.august, så betyr det på ingen måte at jeg kan stille meg bak budskapet som ble fremmet. Det vil jeg skal være tydelig og klart.

Kategorier
Innvandring

De lave forventningers rasisme

Vi kan ikke ha lavere forventninger til noen i den norske samfunnet basert på hudfarge eller religion.

Uttrykket «de lave forventningers rasisme» har jeg sett både Jacob Mchangama, dansk jurist og samfunnsdebattant, og Hamid Zafar, kjørelærer, og utnevnt som årets svenske av bladet Fokus i 2018, bruke om debatten knyttet til både innvandring og islam.

Uttrykket er kort fortalt at det settes lavere forventninger til mennesker ene og alene fordi de har mørk hud eller en annen etnisitet. Også deres livssyn eller kulturelle bakgrunn kan trekkes inn.

Dette kan blant annet sees i den til en hver tid pågående innvandringsdebatten, vold og kriminalitet utført av ungdomsgjenger i Oslo, og nå sist i forbindelse med ansettelser i topplederstillinger.

Innvandring- og integrering

Norge kan ikke til en hver tid ta hensyn til alt som foregår i verden når vi skal lage en modell for en bærekraftig innvandringspolitikk som sikrer en god integrering.

Hver eneste dag dør mennesker på flukt, fra sult og katastrofer. Dette er ufattelig trist, men vi kan ikke basere politikk utelukkende på følelser – da spesielt vår egen selvfølelse. I så fall vil ingenting vi gjør noen gang være godt nok.

Norske politikere må lage en modell som den norske befolkningen kan akseptere, som vil gi et godt grunnlag for de som kommer hit, og som samtidig ikke går på bekostning av økonomiske ytelser og velferdsstatens ordninger.

Kriminalitet og innvandring

Mangel på integrering, språk, utdanning, arbeid eller dårligere økonomiske forhold er ikke en unnskyldning for å begå lovbrudd og kriminalitet. Det er ikke en unnskyldning for å angripe politiet, eller å påstå seg diskriminert.

«Innvandrere er ikke mer kriminelle enn nordmenn, men de er mer voldelige», sa politidirektør Ingrid Killengreen i 2002. Kripos-sjef Arne Huuse uttalte samme året at «prisen for å integrere utlendinger i Norge begynner å bli vel høy». Dette var altså 18 år siden, og etter dette har den offentlige debatten tapt seg fordi færre tør å uttale seg såpass direkte.

Utviklingen både i Sverige og i hovedstaden har vi sett siden den gang. Allerede den gangen var menn(esker) med utenlandsk bakgrunn overrepresentert i drapsstatistikken og grov vold.

Om dette skyldes kulturelle eller religiøse faktorer, eller rett og slett at mange av menneskene som kommer til Norge kommer fra krigsherjede land og tar med seg voldelige opplevelser og handlinger hit, burde kunne diskuteres uten å angripe problemstillingen som rasisme.

Multikulturelle samfunn vil også ha de til en hver tid regionale konfliktene med seg. Et tydelig tegn på dette ser vi blant annet på den økende antisemittismen i Europa hvor en av hovedfaktorene, bortsett fra høyre- og venstreekstremister, kommer fra islamister, basert på Israel-Palestina konflikten.

Kvotering i arbeidslivet

Etter at NRK først peke på at det er få næringslivssjefer i norskeide børsselskaper med minoritetsbakgrunn (les mørkhudet), og det ble fremmet en ide om kvotering av innvandrere i norske styrer og lederstillinger, kom heldigvis fornuftens stemme fra egne rekker.

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, og Raman Bhatnagar, sjef i teknologiselskapet Camo Analytics, og er en av gründerne bak Hjemmelegene, peker begge på at kompetanse og kapasitet først og fremst må være grunnlaget for en hver ansettelse.

«Skal du sitte i styret til DNB, eller Obos for den saks skyld, så må du representere en fagkompetanse hvis du skal ha tyngde nok til å gjøre en forskjell i det styrerommet. Hvis du bare sitter på en kvote, så får vi ikke forandret norsk næringsliv», sier Kjørberg Siraj til NRK.

De lave forventningers rasisme lever godt i Norge i 2020. Iblant oversvømmer de innvandrings- og integreringsdebatten, og dette må det bli slutt på. Vi må ha noen klare forventninger til de menneskene vi gir husly, mat og muligheter som innebærer tre enkle punkt:

  • De må lære seg språket
  • De må kunne forsørge seg selv – både kvinner og menn
  • De må bli en aktiv del av det norske samfunnet

Dette er krav vi stiller til våre egne borgere. Da kan det ikke være lavere forventninger til andre som skal være en del av velferdssamfunnet Norge. Jeg tror nemlig på at alle i Norge kan, og har muligheter som få andre i verden har.