Kategorier
Blogg Skatt og avgifter

Norge trenger gründere

Mer enn noen gang er de som tør å satse for å skape arbeidsplasser noe norske politikere bør dyrke og heie frem. I en situasjon hvor verden er i sterk forandring på grunn av en pågående pandemi, men også hvor automatisering og digitalisering, trengs det nye arbeidsplasser – og gjerne også nye yrker – i Norge.

Fremskrittspartiet vil kutte i skjemaveldet og offentlig byråkrati. Det må være minst mulig fokus på formaliteter og mest mulig fokus på det som er viktigst – nemlig ideen og produktutvikling.

Det må satses mer på forskning og utvikling for å sikre at Norge ligger i front på nyskapende teknologi. Norske bedrifter bør kunne komme ut i markedet med nye og innovative produkter som kan skape grobunn for internasjonale selskaper.

I regjering bidro FrP til å kutte i formuesskatten og fjerne arveavgiften. Det gir mer kapital i private hender, og kan fjerne den konkurransevridningen som er lagt på norske bedriftseiere.

Gode ideer og mennesker som tør å satse på egne ressurser er avgjørende for fremtidig utvikling og innovasjon.

Fremtidens arbeidsplasser skapes av enkeltmennesker – de blir ikke politisk vedtatt. Det er likevel mye politikere kan gjøre for å sikre gode muligheter for å lykkes som gründer. Der har FrP og høyresiden overlegne løsninger fordi vi lytter til de som ønsker å skape noe og de som skaper arbeidsplasser allerede.

Kategorier
Blogg

Julen er din

Spiser du pinnekjøtt, svineribbe, lutefisk, torsk, eller kanskje Grandiosa på julaften? Har du ekte tre hogget i skogen, kjøpt på et marked, plasttre eller kanskje ikke noe tre? Går du i Kirken eller er du kanskje opptatt med å se Tre nøtter til Askepott? Står du på kjøkkenet hele dagen, ligger og sover ut, er på jobb eller kanskje du har reist ut av landet? Starter julen med Disney morgen, når kirkeklokkene kimer eller kanskje når Sølvguttene synger julen inn?

Det som er «min» jul trenger ikke nødvendigvis være i nærheten av hvordan din jul er, og slik er det ingenting som er riktig eller galt.

Jeg henger norske flagg på treet, en tradisjon som strekker seg tilbake til 1905 etter frigjøringen fra svenskene.

For meg handler det om en tradisjon jeg tar med meg fra hvordan jeg husker treet som liten gutt som vokste opp på Askøy utenfor Bergen.

J.K. Baltzersen skriver på Twitter: «Hvorfor skal juletreet være et nasjonalsymbol. Treet kan være foruten flagg, spør du meg.»

Mens stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, med aner fra Danmark, henger danske flagg på treet i tillegg til de norske.

Kommunestyrerepresentant Nils-Anders Nøttseter i Bjørnafjorden svarer i en kommentar på Facebook at han ikke har flagg på treet, men blant annet har en X-Falcon fra Star Wars.

Slik kan en enkel sak som flagg på juletreet gi utslag i en rekke forskjellige syn på hva som skal henge på juletreet, og da har vi jo ikke en gang sett på om folk i det hele tatt tar et tre inn i stuen.

Os & Fusaposten skrev for et par dager siden om Lina Kristine Tennefoss Vatshelle som skal ha nøttesteik på julaften, et vegansk alternativ til julematen. Noen setter nok julebrusen i halsen av å lese slik, men julen handler egentlig ikke om hverken mat, drikke, gaver, trær eller stygge julegensere.

Det er 5 318 533 husholdninger i Norge, og omtrent like mange forskjellige tradisjoner i julen.

2020 har derimot minnet oss om at den største gaven, både i julen og ellers, er å faktisk kunne samles og være sammen med venner og familier.

Det er også hva julen virkelig handler om. Nærhet, godhet og det å se andre mennesker enn oss selv. Da er hvordan man feirer irrelevant. Julen er din. Gjør med den som du vil, men ikke glem det viktigste.

Kategorier
Blogg

Noen tanker om Oslo

For oss bergensere vil Bergen alltid være Norges hovedstad, og patriotismen sitter såpass dypt at vi se på oss selv som en egen republikk. Vi har til og med vår egen «nasjonalsang«, og uttrykket «Vi er ikke fra Norge, vi er fra Bergen» er faktisk en greie. VG hadde en humoristisk reklamevideo bygget på alt dette. Men tilbake til Norges virkelige hovedstad; nemlig Oslo.

Det har skjedd mye i Oslo de siste par dagene for Fremskrittspartiet i Oslo. Fylkesleder Ugland Jacobsen er ekskludert, og Oslo FrP er satt under administrasjon.

To skritt jeg er helt enig med sentralledelsen i.

Det har blitt for mye fokus på endring av retningsvalg til nasjonalliberalisme, manglende forståelse og oppfølging av demokratiske enigheter i partiet og rett og slett et overdrevent fokus på innvandringspolitikken.

Jøran Kallmyr, tidligere justisminister, og Ketil Solvik-Olsen, tidligere samferdselsminister, har helt rett når de begge påpeker at de lokallagene som fikk 15-30% stemmer i valgkampen både i stortingsvalget i 2017 og i kommunevalget i 2019 var de partiene som smilte, hadde JA-holdningen til FrP inne i byggesaker og liberalisering av dårlige regelverk, som satset på samferdsel, økonomisk utvikling og eldreomsorg.

Det er de gode FrP sakene vi vinner velgere på, og jeg er helt sikker på at også hovedstaden ønsker seg et parti som vil gi de barn og eldre valgfrihet fremfor et ideologisk fokus om at alle barnehager og sykehjem må være kommunale, som vil sikre utbygging og næringsliv i sentrum av byen, og som vil fokusere på å få bort eiendomsskatten og heller redusere byråkratiet.

Solvik-Olsen snakker om 25% oppslutning i hovedstaden, og jeg mener det er fullt oppnåelig. Det handler rett og slett om å fokusere på de områdene som omhandler folk flest i hverdagen. Sikre den byggetillatelsen, ordne den skjenkebevilgningen og få på plass gode tilbud for innbyggerne i hele byen.

Ikke minst trenger hovedstaden Fremskrittspartiets trygge hånd på justispolitikken, få slått hardt ned på gjengproblematikken og sikre innbyggerne i hele byen en trygg hverdag – uansett hvor man bor og hvor man kommer fra.

Jeg har troen på hovedstaden, selv som en patriotisk bergenser.

Kategorier
Blogg

Hele sannheten?

Bergens Tidende skriver i dag at de mener Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug bør kuttes fra statsbudsjettet med grunnlag i at nettstedet rights.no er islamfiendtlig.

La meg begynne med å skrive at jeg prinsipielt er enig med Bergens Tidende i at HRS bør kuttes fra statsbudsjettet, men det handler ikke nødvendigvis først og fremst om innholdet på nettstedet. Det kommer mer utfra et standpunkt om at statsbudsjettet først og fremst skal gå til å dekke grunnleggende velferdstilbud. Ikke de organisasjoner og grupper som den til en hver tid sittende regjering lar snike seg inn på en budsjettpost.

Alt fra religion til hobbygrupper og frivillige lag og organisasjoner som driver innenfor et snevert tilbudsområde bør bort. Kunst, kultur og idrett som når ut til et bredt publikum bør selvfølgelig skjermes.

Men tilbake til HRS.

Bergens Tidende liker ikke formatet, og trekker frem ett eksempel hvor Storhaug og HRS spekulerer i om islam er en årsak til større spredning av pandemien i Osloområdet grunnet at muslimer ikke vil bruke antibac, da det er alkohol i disse produktene. Noe de raskt velger å konkludere med har null sammenheng.

For hvor HRS ikke trekker sammen alle de forskjellige årsakene til større smitte blant innvandrere, som at flere generasjoner gjerne bor sammen, høy grad av dem arbeidere i utsatte yrker som transport og serviceyrker, samt språkutfordringer (som viser at det er flere utfordring knyttet til innvandring, når selv grupper som har lang botid i Norge bruker dette som årsak), er det ikke til å stikke under en stol at også religiøse grupper har vært overrepresentert i store utbrudd.

Dette har knyttet seg eksempelvis til både en rumensk menighet i Lyngdal og den muslimske bryllupsfesten i Lillestrøm, samt flere andre religiøse sammenkomster.

Noen ser ut til å tro at enten Gud, Allah eller andre høyere makter holder en beskyttende hånd over dem, eller at smitten kanskje er Guds vilje.

Når det er manglende vilje, eller ønske, om å legge bort religiøse møter, og større sammenkomster, hvor kyss, klapp og klem er en del av tradisjonene, så sier det seg selv at også religion er en del av faren for smittespredningen.

Bergens Tidende gjør altså konklusjoner som er vel så mangelfull som hva de kritiserer HRS for å gjøre.

Nettopp på grunn av slik underrapportering er det rom for denne balansen som alternative medier bidrar til å skape, selv om innholdet aldri bør tolkes fullt ut som den hele og fulle sannhet.

Et eksempel på hvor varsom man bør være med alle påstander som kommer frem i media og sosiale medier er den famøse Instagram kontoen Rasisme i Norge (rasisme_i_norge) som i helgen hang ut en konduktør fra Vy som rasist etter et videoklipp. Når man derimot fikk hele historien var sannheten en noe annen.

Inntil vi får en full opprydning i alt «rasket» som har lurt seg inn på statsbudsjettet over årene, tenker jeg at HRS fint kan forsvare sin 1,8 millioner kroner i støtte.

Kategorier
Blogg Skatt og avgifter

Det dyre skiftet – og hvorfor underklassen ikke følger opp

Det grønne skiftet er for de rike. De med høy utdanning og gode jobber i det offentlige eller i bedrifter som klarer å omstille seg. Det er ikke for alenemødre, butikkmedarbeidere i deltidsstilling eller andre med en presset økonomi. Uten tvil er det dyrt å være fattig, og noen miljøfanatister vil gjøre det enda dyrere.

Klimaendringene er reelle, og menneskelig påvirkning er uten tvil en drivende faktor. De menneskene som lider mest, og vil lide mer, er noen av de mest fattige i verden – altså ikke alenemødre som må gjennom bompengeringen med en gammel dieselbil på vei til deltidsjobben, men de som er plassert rundt en stadig med ekspansiv Saharaørken. Så er det sagt.

Det er likevel merkelig hvordan miljøpolitikken i Norge skal drives frem av avgifter, fremfor appell til fri vilje, gulrot fremfor pisk, mer effektive løsninger og teknologi.

La oss ta matsvinn som et eksempel: det blir i USA alene kastet 11 millioner tonn meieriprodukter. Energien som brukes på å produsere disse varene kunne dekket hele verdens energibehov for en hel dag. Intensiver for å redusere matsvinnet, gjerne gjennom positive effekter av lavere kostnader knyttet til renovasjon og sparte penger på matbudsjettet burde gjøre folk mer enn villige til å gjøre en innsatt.

Men det gir jo ikke penger i statskassen.

Jeg er ikke kritisk til miljøtiltak, men jeg er kritisk til at de alltid er nødt til å koste store penger for at staten skal stille seg bak dem. Enten det er skattebetalerne sine penger som skal bruke på utopiske prosjekt, som gjerne aldri blir noe av (Månelanding, red.anm.), eller vi skal dynges ned i avgifter.

Prosjektet med elbiler og dyrere bompenger er litt slik.

Vi skal presses over på biler som i lang tid har vært som å presse alle til å kjøpe en Phillips Diga mobiltelefon. Et klenodium på Norsk Teknisk Museum – til prisen av en nyere iPhone. Realiteten er at teknologien utvikler seg, men når bompengeprisen økte og nordmenn skulle sendes ut i elbilverden – var det ikke de mulighetene som begynner å komme nå.

Og fremdeles får du ikke en brukbar elbil til 20.000 kroner. Det kan du få en bensin eller dieselbil til.

Da er vi tilbake til de lavtlønnede.

De som ikke kan rusle gjennom Finn-annonser til 50.000+ for å finne seg en av de første Nissan Leaf modellene. Uavhengig av om det lønner seg på sikt. Fordi en investering gjøres og ikke når pengene har samlet seg opp i fond og på sparekonto (på magisk vis) over tid. Og den magiske grensen på Masterkortet akkurat nå er 20.000 (akkurat).

Så må de fortsatt betale stadig dyrere bensin og bompenger, og blir mindre og mindre positive til det grønne skiftet.

Balansen er fin mellom at avgifter kan føre noen i mer riktig retning, eller bare i retning av et land hvor produktene er billigere, som med alkohol og tobakk, og kanskje – bare kanskje – også mer kritisk til hele årsaken til avgiften.

De rike har det godt. De med sikker jobb har det godt. Det er derimot ikke like stor plass til de med lav eller ingen utdanning i det grønne skiftet, og noen må jo tross alt gjøre drittjobbene?

Digresjon: Kanskje derfor mange av de samme som er positive til store inngrep i form av «miljøtiltak» også er for å ta imot flere flyktninger. De er ikke like opptatt av å klage som vi etniske nordmenn – enda. Det er jo fint å ha en underklasse som kan betale for alle tiltakene som skal gjøres.

La oss gjøre noe med miljøet, men la oss for all del ikke la det koste mer enn det er nødt til.