Valgdagen nærmer seg

Mandag 13.september 2021 skal vi nok en gang gå til valgurnene og bestemme sammensetningen av nasjonalforsamlingen i Norge. Det norske Stortinget ser ut til å endre sammensetning fra i dag, hvis vi ser på gjennomsnittet av meningsmålinger fra Pollofpolls.no.

Personlig har jeg fått motivasjon og tro på et valg for Fremskrittspartiet, som jeg er medlem av og støtter aktivt gjennom å være lokalpolitiker, skal gjøre et valg også opp mot 15% denne gangen. Spesielt etter resultatet i skolevalget har jeg troen på at velgerne vil gi oss større tillit enn hva enkelte har spådd.

Jeg biter meg merke i at en stadig mer polarisert politisk debatt forsøker å vekke mistro til de som velger å stemme Fremskrittspartiet, og derfor vil jeg trekke frem noen punkter utenom en streng innvandringspolitikk (som alle vet at partiet ønsker):

Liberalisme er ideologien som ligger til grunn i Fremskrittspartiet, som definerer seg som et liberalistisk folkeparti. I liberalismen legges det stor vekt på individet, og individets selvstendige verdi. Den enkelte skal ha mest mulig makt over sitt eget liv, og derfor sier vi JA til å la folk få bygge hytter – også i strandsonen av vårt langstrakte land, til å kunne starte private barnehager og skape mangfold i tilbudet, eller å selge sider fra gårdsutsalg i Hardanger fordi overformynderi ikke skaper arbeidsplasser og inntekter.

I «folkeparti» ligger det at vi skal lytte til folket . Det er derfor vi har et demokrati. Når noen påstår at FrP er fascistisk – altså en politisk ideologi som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet, i tillegg til et autoritært, førerbasert og diktatorisk styre innad og en imperialistisk holdning utad – så sier det seg selv at de bommer kraftig.

Det er langt større sjanse for at du får en sterk og styrende stat med partiene på venstresiden av den politiske skalaen, som Rødt, SV og MDG, enn ved å gjøre valget på de to liberale partiene på Stortinget, Venstre og FrP.

Skatter og avgifter er viktig for Fremskrittspartiet, og det var denne plattformen partiet i sin tid ble bygget på:

Anders langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlig inngripen

Alp ble til frp i 1977

Arveavgiften ble fjernet i 2014 av den daværende FrP og Høyre-regjeringen, og endelig ble det slutt på at mennesker som har brukt livet – eller flere generasjoner – på å bygge opp en formue, bedrift eller gjort gode investeringer før sin død skulle måtte betale staten for at de ikke har latt verdiene smuldre opp på turer til Spania.

For arveavgiften fungerer nemlig slik at om du har brukt livet ditt på å betale ned gjeld på hus og hjem, utvist måtehold og brukt pengene dine på en måte som gjerne har skapt arbeidsplasser og verdier for samfunnet, så skal du ikke kunne overføre disse verdiene fritt til kommende generasjoner. Rødt og SV vil ha mellom 25-70% (!) arveavgift på alt over 5 millioner kroner, mens MDG har et bunnfradrag på 20 millioner kroner.

Eiendomsskatt er en annen urettferdig skattebyrde som venstresiden ønsker. Om du har kjøpt deg en bolig skal du altså måtte betale «leie» til kommune og stat for verdien på boligen. Det hjelper ikke at du allerede skatter av pengene du betaler huslånet med, men du skal også betale skatt fordi du investerer i et hjem for deg og familien.

For leietakere betyr det selvfølgelig høyere husleie, fordi kostnaden bare blir lagt over på leietakeren. Du kan dermed også argumentere om at det er en usosial skatt, som gjør det dyrere å leie bolig – noe som først og fremst gjelder studenter, arbeidsinnvandrere og de som bygger opp egenkapital til egen bolig.

Formuesskatten er også et yndet «fyord» for spesielt Rødt og SV, og det snakkes ofte om at formue er noe som er forbeholdt «de rike». Det er ikke hele historien for på Rødt sine sider kan du lese at du er formuende allerede når du har 1,7 millioner kroner. Altså alt fra et par i midten av livet som har betalt ned 30-40% av boliglånet til en pensjonist som har betalt ned hus og hjem. Har du en bedrift, og runder 10 millioner i formue skal du betale enda mer.

For en formue er ikke bare penger i banken. Nei, det er bilen du kjører, huset ditt og selv gravemaskinen i bedriften du driver. Verdier du ikke nødvendigvis kan selge unna for å betale skatt, nettopp fordi du trenger dem for å drive bedrift. Selvfølgelig har gravemaskinen en verdi, men først og fremst i å skape arbeidsplasser og verdier for lokalsamfunnet. Ikke som skatteobjekt.

Mindre systemer – mer menneske i fokus

Noe av det viktigste for meg, som har vært hovedårsaken til at jeg alltid har stemt på de borgerlige partiene (med en fortid fra Unge Høyre, Høyre og Venstre): troen på enkeltindividet fremfor systemer som skal plassere alle i samme boks.

  • Vi trenger at staten betaler for utdanning, helsevesenet og eldreomsorgen, og at vi har et sikkerhetsnett for de som faller utenfor arbeidslivet.
  • Vi trenger nok politifolk og et militærvesen som kan forsvare landet mot fremmede makter.

Dette vil ikke Fremskrittspartiet rokke ved, heller tvert imot. Partiet ønsker blant annet statlig finansiering av eldreomsorgen for å sikre verdige og gode tilbud til våre eldre og syke.

Det vi ikke trenger er en stat som mener at de kan løse alle oppgaver i livene våre bedre enn det vi selv gjør.

  • At ingenting blir bra om ikke staten eller kommunen står som arbeidsgiver på et papir, eller at det ikke er tjenestene eller tilbudene som er viktig – men hvem som tilbyr dem.
  • At politikerne lager systemer og en standard som alle skal passe inn i.
  • Lover som driver overformynderi, fremfor å ha tillit til menneskers frie valg (det dummeste må ha vært forbudet mot lakrispiper).

Noen vil påstå at vi står mer på arbeidsgiverne sin side enn på arbeiderne sin side. Sannheten er et at Fremskrittspartiet står ved siden av alle nordmenn som ønsker å ha en arbeidsplass å gå til, muligheter til å styre mest mulig av sitt eget liv og sin egen inntekt og samtidig en trygg hverdag og en sikker alderdom.

Min oppfordring er derfor at du i morgen stemmer på Fremskrittspartiet.

Godt valg!