Kategorier
Skatt og avgifter

Hvor er de voksne i Høyre?

Regjeringen har lagt frem en ny klimaplan, og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) peker på at det er lagt frem konkrete planer for hvordan man skal gjennomføre kutt av såkalte klimagasser. Blant annet skal en allerede koronarammet næring få en femdoblet CO2 avgift som vil svekke konkurransekraften til norske bedrifter ytterligere i et internasjonalt marked. Dette er likevel bare et drypp i havet av hva næringslivet og folk flest kan vente seg.

Realiteten er nemlig at vi ikke vet hva de forskjellige tiltakene til Regjeringen faktisk vil koste. I planen står det nemlig:

«Å nå klimamåla for 2030 vil innebere kostnader. Samstundes vil kostnadene ved å ikkje redusere utsleppa globalt vere svært store. Kostnadene om norsk økonomi ikkje er godt nok førebudd på ei verd som når klimamåla sine, vil og vere høge.»

Dette er utvilsomt riktig, men det er langt fra godt nok grunnlag til å ta en politisk avgjørelse på. Man gambler rett og slett på at kostnadene man påfører både næringslivet og privatpersoner skal være lavere enn hva kostnadene ved å ikke være forberedt på klimaendringer innebærer.

Når vi er på historiske politiske avgjørelser, som å peke ut dieselbilen som miljøvinner, viste det seg etter hvert at dette ikke var tilfelle likevel – og at de mange som hadde investert i ny dieselbil fikk beskjed om at de nå var verst i klassen. Prisene på brukte dieselbiler sank, verditapet ble stort og ekstra kostnader ble påført disse personene i form av økte bompenger og avgifter.

Dette er politisk gambling med din og min lønningspose.

Tidligere har Høyre vært et ansvarlig styringsparti som har lyttet til næringslivet og stått på de som skaper skatteinntekter sin side. Venstre har vært partiet for gründere. Nå kaster begge partiene næringslivet under bussen, og ser ut til å lytte mer til streikevillige skoleungdommer.

Regjeringen tar et ideologisk standpunkt, men følger ikke opp med fornuftig økonomisk politikk.

Klimaplanen kommer også til å lage større forskjeller i befolkningen. Forslaget om fossilfrie soner i byene er både næringsfiendtlig og menneskefiendtlig. Det vil være de store aktørene som har råd til å fornye bilparken sin som vinner andeler i markedet, mens det er de menneskene som kan bytte ut bensin eller SV-bilen (dieselbilen) med en elektrisk bybil.

For øvrig er det mange som sliter med å forstå hvordan en elektrisk bil produsert i Kina med sjeldne mineraler, som tidligere ble avslørt å være gravd frem av barnehender i Kongo, lavere levetid og blir oftere kondemnert, skal være mer miljøvennlige enn nyere bensin- og dieselbiler med lavutslippsmotorer. Det er likevel en digresjon.

4 av 5 nordmenn er villige til å endre adferd for å bedre miljøet. Det ligger altså en stor vilje i befolkningen til endring. I hvert fall teoretisk.

NHO har tro på at næringslivet skal kunne omstille seg, og tjene penger på det.

Da må det ikke komme tiltak som slår beina under denne viljen og troen på omstilling, og først og fremst må det komme en prislapp på hva det hele koster. Her har spesielt Høyre sviktet, og de voksne er ikke en del av partiet lengre.

Av Thorstein Skårnes

Født 3.februar 1983 i Bergen. Vokste opp på Askøy, og er i dag bosatt i Os kommune. 1.vara til kommunestyret i Bjørnafjorden for Fremskrittspartiet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..