De lave forventningers rasisme

Vi kan ikke ha lavere forventninger til noen i den norske samfunnet basert på hudfarge eller religion.

Uttrykket «de lave forventningers rasisme» har jeg sett både Jacob Mchangama, dansk jurist og samfunnsdebattant, og Hamid Zafar, kjørelærer, og utnevnt som årets svenske av bladet Fokus i 2018, bruke om debatten knyttet til både innvandring og islam.

Uttrykket er kort fortalt at det settes lavere forventninger til mennesker ene og alene fordi de har mørk hud eller en annen etnisitet. Også deres livssyn eller kulturelle bakgrunn kan trekkes inn.

Dette kan blant annet sees i den til en hver tid pågående innvandringsdebatten, vold og kriminalitet utført av ungdomsgjenger i Oslo, og nå sist i forbindelse med ansettelser i topplederstillinger.

Innvandring- og integrering

Norge kan ikke til en hver tid ta hensyn til alt som foregår i verden når vi skal lage en modell for en bærekraftig innvandringspolitikk som sikrer en god integrering.

Hver eneste dag dør mennesker på flukt, fra sult og katastrofer. Dette er ufattelig trist, men vi kan ikke basere politikk utelukkende på følelser – da spesielt vår egen selvfølelse. I så fall vil ingenting vi gjør noen gang være godt nok.

Norske politikere må lage en modell som den norske befolkningen kan akseptere, som vil gi et godt grunnlag for de som kommer hit, og som samtidig ikke går på bekostning av økonomiske ytelser og velferdsstatens ordninger.

Kriminalitet og innvandring

Mangel på integrering, språk, utdanning, arbeid eller dårligere økonomiske forhold er ikke en unnskyldning for å begå lovbrudd og kriminalitet. Det er ikke en unnskyldning for å angripe politiet, eller å påstå seg diskriminert.

«Innvandrere er ikke mer kriminelle enn nordmenn, men de er mer voldelige», sa politidirektør Ingrid Killengreen i 2002. Kripos-sjef Arne Huuse uttalte samme året at «prisen for å integrere utlendinger i Norge begynner å bli vel høy». Dette var altså 18 år siden, og etter dette har den offentlige debatten tapt seg fordi færre tør å uttale seg såpass direkte.

Utviklingen både i Sverige og i hovedstaden har vi sett siden den gang. Allerede den gangen var menn(esker) med utenlandsk bakgrunn overrepresentert i drapsstatistikken og grov vold.

Om dette skyldes kulturelle eller religiøse faktorer, eller rett og slett at mange av menneskene som kommer til Norge kommer fra krigsherjede land og tar med seg voldelige opplevelser og handlinger hit, burde kunne diskuteres uten å angripe problemstillingen som rasisme.

Multikulturelle samfunn vil også ha de til en hver tid regionale konfliktene med seg. Et tydelig tegn på dette ser vi blant annet på den økende antisemittismen i Europa hvor en av hovedfaktorene, bortsett fra høyre- og venstreekstremister, kommer fra islamister, basert på Israel-Palestina konflikten.

Kvotering i arbeidslivet

Etter at NRK først peke på at det er få næringslivssjefer i norskeide børsselskaper med minoritetsbakgrunn (les mørkhudet), og det ble fremmet en ide om kvotering av innvandrere i norske styrer og lederstillinger, kom heldigvis fornuftens stemme fra egne rekker.

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS, og Raman Bhatnagar, sjef i teknologiselskapet Camo Analytics, og er en av gründerne bak Hjemmelegene, peker begge på at kompetanse og kapasitet først og fremst må være grunnlaget for en hver ansettelse.

«Skal du sitte i styret til DNB, eller Obos for den saks skyld, så må du representere en fagkompetanse hvis du skal ha tyngde nok til å gjøre en forskjell i det styrerommet. Hvis du bare sitter på en kvote, så får vi ikke forandret norsk næringsliv», sier Kjørberg Siraj til NRK.

De lave forventningers rasisme lever godt i Norge i 2020. Iblant oversvømmer de innvandrings- og integreringsdebatten, og dette må det bli slutt på. Vi må ha noen klare forventninger til de menneskene vi gir husly, mat og muligheter som innebærer tre enkle punkt:

  • De må lære seg språket
  • De må kunne forsørge seg selv – både kvinner og menn
  • De må bli en aktiv del av det norske samfunnet

Dette er krav vi stiller til våre egne borgere. Da kan det ikke være lavere forventninger til andre som skal være en del av velferdssamfunnet Norge. Jeg tror nemlig på at alle i Norge kan, og har muligheter som få andre i verden har.

3 kommentarer Legg til din

  1. Roald Stigen sier:

    God oppsummering av dagens situasjon.
    Spesielt enkelte venstrepolitikere trekker rasismekortet straks noen uttrykker seg saklig om de temaene du kommenterer.
    Jon Helgheim i FrP et en som rammes av rasismebeskyldninger.
    Det er bare trist all den tid han bare bidrar med saklige synspunkter og kommentarer, slik du gjør.
    Jeg håper du fortsetter å spre tanker og synspunktet videre👏

    Liker

    1. Selvfølgelig skal jeg fortsette å dele meninger, Roald! Det jeg tror er en utfordring er at mange faller ned på de samme konklusjonene som ligger basert på egen kulturell erfaring. Har sett svarte politifolk i USA som mottar hets fra hvite Black Life Matters demonstranter, og vi ser det også her i Norge med hvite «woke» venstreradikalere som trekker rasismekortet i tide og utider. Eksempelet fra Bergen som er nærliggende er jo å ta ned kunst fra bystyresalen, eller endre navn på en bydel. Der har Helgheim også et poeng om at slike utspill bidrar til å svekke kampen mot den reelle rasismen – som vi ikke skal påstå ikke finnes.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..