Alt var ikke bedre før, men vi slapp unna en del vi ikke har i dag. Sånn sett kan vi egentlig går tilbake til før 2006 også – da vi slapp å se krenkelsen i øynene – før Facebook ble lansert internasjonalt.

Lukk øynene, og tenk deg tilbake til 1980, var oppfordringen til @Fontanten på Twitter på fredag.

Hvorfor? Jo, verden var annerledes enn den er i dag, naturlig nok.

Lukk øynene og tenk deg tilbake til 1980.
Husker du om avisene skrev om krenking, mensen-emojis eller dickpics? Gikk det mye i slem retorikk, gjengvoldtekter og kjønnslemlestelse og menneskesmugling?

Glad jeg vokste opp med skrubbsår og borettslag med ulåste dører.

— Bubba McTweet (@Fontanten) 8. februar 2019

Joda, det var den gangen vi fremdeles ikke visste at Hiawata-kostymet og blackface krenket minoriteter, eller i hvert fall krenket noen på vegne av minoriteter.

Den gangen vi fikk servert nyheter, og ikke «gjett om ikke også konen til Kjell Ingolf Ropstad synes Kjell Ingolf var et rart navn»-artikler.

Endelig tid for NYHETER! 🤦🏻‍♂️ pic.twitter.com/vg4mNeppz1

— Thorstein Skårnes (@bareenmann) 9. februar 2019

Når man ikke trengte å bruke satire i et kommentarfelt om mensen emojis (!), som enkelte ikke skjønte – uansett hvor idiotisk man prøvde å legge det hele opp for å være sikker på at alle forstår satiren!

Vi vil aldri gå tilbake til det rolige livet, hvor Norge var et mer eller mindre homogent samfunn. Mye fordi noen ikke vil dit igjen, som til en viss grad er forståelig, fordi mangfold kan være fint.

Delvis fordi vi ikke kan komme dit igjen.

Bergen er eksempel på en by som er bygd på mangfold, men i hovedsak et mangfold av europeere fra Hansabyene rundt om kring.

Videre fremover bør vi vite litt hva vi ønsker, hvorfor og hvordan vi ønsker å få det til. Samtidig må vi klare å forstå at mennesker er forskjellig, og noen vil alltid bli krenket av det vi sier og gjør.

Sånn er det bare! Og det må vi faktisk begynne å leve med.

Så må vi faktisk snakke ærlig og åpent om de store og viktige temaene, og forsøke å la en del andre tema gli forbi i stillhet – som mensen emojis – uten å bli krenket eller faktisk skape en debatt om dem.