Kampen for miljøet kan tape for ekstremistene

De fleste vet at tvang sjelden gir positive utslag. Vil man gjøre omstillinger på jobben bør man løfte frem de medarbeiderne som følger ønsket linje, fremfor å straffe de som ikke følger den. Slik tror jeg også vi bør tenke i miljøpolitikken.

Mitt utgangspunkt er at alle er enige om at det er flott å kunne komme ut døren om morgenen og trekke inn frisk luft i lungene. Eimen av eksos eller smog er det ikke ett eneste menneske som synes er en god smak i munnen (fordi den gir faktisk en ekkel smak).

Når jeg vokste opp var jeg heldig nok til å vokse opp på en øy uten bro-forbindelse, Askøy utenfor Bergen. Hvor man visste på hvilke tider trafikken var størst – altså når fergen lå til kai. Store deler av døgnet kunne man mer eller mindre gå trygt midt i veien.

Lukten av ferske boller og brød fra det lokale konditoriet, samt frisk luft, var et gode jeg vokste opp med. Altså, jeg vet fordelen av å ha få biler kjørende i gatene.

Askøybroen kom i 1992 og tilveksten av både mennesker – og biler – kom. Hverdagen i dag er svært annerledes enn da jeg vokste opp der, og svært mange av de som har bosatt seg på idylliske Askøy benytter seg av nettopp bil og bro for å komme seg på jobb utenfor kommunen.

Kollektivtilbudet er i dag likevel på omtrent samme nivå som da jeg vokste opp, og innfartsparkeringen er sprengt.

Likevel «straffes» bilistene gjennom stadig høyere bompenger. Både på egen øy, og inn – og gjennom – Bergen sentrum. Elbilandelen på øyen har skutt i været, men nå kommer også bompenger for dem.

Bompenger er jo tross alt nødvendig for å finansiere infrastruktur, ifølge mange, selv om alle i samfunnet nyter godt av den, og en god del av oss ønsker å finansiere bygging av nye veier og annen infrastruktur på helt andre måter enn dette løses i dag.

Bompengediskusjonen satt litt til side, så er det jo også et inntektstap når mennesker følger den ønskede utviklingen og får seg lavutslippsbiler (tar man med produksjonen finnes det ikke nullutslippsbiler).

Vi må derfor «straffe» flere – også de som følger ønsket utvikling.

Da er vi ved roten til målet om endring. Flere føler seg nå etter hvert «lurt», selv om det hele tiden har vært tydelig at bompenger trolig også kom til å komme på elbiler. De som var fornuftige får ikke noe særlig ekstra gevinst av å være nettopp fornuftige (på vegne av miljøet).

Ros fungerer bedre enn ris.

Når bompenger oppfattes som ris, føler elbileier seg snurt fordi de også må ta imot ris når de har fulgt statens anbefalte valg.

Fordelene for elbiler burde definitivt ligget i avgiftsreduksjoner, men ikke fritak.

Det burde også vært satset mer på gode alternativer, fremfor å prøve å presse mennesker over på alternativer som ikke eksisterer.

Igjen tror jeg at flertallet er enige om at det ville vært bedre å bruke midlene satset på Tesla, og andre dyre elbiler, til å investere i gode kollektive løsninger – deriblant innfartsparkeringer og økte buss- og fergetilbud?

Vi må slutte å straffe folk, og tro at pisken fører oss gledelig i samme retning – men heller jobbe for at vi skal ønske å nå de samme målene. Sammen.

For som jeg skriver tror jeg absolutt alle vil ut av døren om morgenen og trekke inn den friske luften. De må bare ha alternativene på plass som gjør det mulig – uten å straffes og med få eller ingen reelle alternativer.

Altså ikke mer miljøpolitisk ekstremisme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s