Politikk og skattevilje

Politikere må være forsiktig med innbyggerne sine penger, og forvaltningen av disse. Når Arbeiderpartiet i Bergen, og deres samarbeidspartnere, vil bruke 350 millioner kroner på kulturhus – eller kollegaene i Oslo vil bruke 13,5 milliarder skattekroner på sykkelvei – vrenger det seg litt i magen på meg.

Ikke minst har vi nylig hatt en NRK streik som førte til et generelt tillegg på 18.100 kroner for 1700 streikende, eller i overkant av 30 millioner kroner før sosiale kostnader er beregnet. Dette vil gi økte kostnaden for alle som eier en TV, og blir påtvunget en lisens for et tilbud som veldig mange aktører i dag kan tilby – i stor grad til en rimeligere pris enn hva staten, via NRK, påtvinger de som har kjøpt en TV.

For slik er det. Når budsjettet i en kommune går med underskudd er ofte politikerne sitt første og siste halmstrå økte skatter. Enten det er en økning i avgiftene på tjenestene, eller man finner på nye skatter – som eiendomsskatten. Alle løfter en politiker gir koster penger, og vil til syvende og sist bli flyttet over på deg som skatteyter.

Årsaken til at Fremskrittspartiet mener at vi kan gi generøse skatteletter til befolkningen er nettopp at vi mener det er en del utgifter og kostnader politikere påtar seg, som burde være unngått. Flere politikere burde være langt mer pragmatisk og kjedelig i sine valg.

Politikere burde vært gjenvalgt på hvor mye vedlikehold av skoler, økt antall sykehjemsplasser, bevilgning til politi, og andre viktige primærtjenester en kommune bør prioritere, faktisk får.

Politikere som blir med på ekstravagante arrangementer som sykkel-VM, bygger kulturhus i hundremillioners klassen i en trang kommuneøkonomi  – og med viktige oppgaver utelatt – eller som vil la bilister betale for sykkelvei via bompenger, bør i hvert fall ikke få nyvalg.

Skatteevne er en ting, og viktig når vi tenker på blant annet eiendomsskatten og en flat og usosial beskatning som bompenger eller TV-lisens, men skattevilje er kanskje langt mer viktig. For, joda, jeg ønsker et velfungerende norsk velferdssamfunn med gode helsetjenester, politi, militær og fungerende retts- og skolevesen. Da må ikke politikere drepe denne vilje gjennom å skusle bort pengene til fellesskapet på fest og moro.

Det første du gjør når du får lønningen din er forhåpentligvis å betale huslån, billån, og eventuelt andre lån, før du videre betaler alle nødvendige regninger. Deretter bør du selvfølgelig sette av noe penger til uforutsette hendelser, og har du noe igjen kan du bruke det på fest og moro – eller det du måtte ønske.

Fremskrittspartiet mener selvfølgelig at den summen som er igjen etter at de nødvendige regningene er betalt bør gå tilbake til den enkelte skattebetaler, slik at de best kan få bestemme hva de vil bruke disse pengene på. For alle mennesker er forskjellig. Et fåtall vil bruke sykkelveiene i Oslo. På samme måte som et fåtall vil benytte seg av kulturhuset i Bergen. Likevel er det flertallet og fellesskapet som må betale for det. Folk som gjerne kunne tenkt seg å bruke pengene på en helt annen måte.

Skatteevne og politisk styring henger sammen. Alt er ikke bedriftsøkonomi, men det har en sammenheng med tjeneste og tilbud, samt pris på tjenesten, og følelsen av å faktisk få igjen det man betaler for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s