Min 17.mai tale i Lyse kloster 2018

I dag feirer vi nasjonaldagen, og jeg har vært heldig nok til å få det privilegium det er å holde 17.mai tale i Lyse kloster ruinene i Os. Teksten i sin helhet er gjengitt her.

Kjære alle sammen. Gratulerer med dagen!

Det er i fantastiske omgivelser vi i dag befinner oss. Ruinene av Lyse kloster, grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England. Jeg lurer på om de tenkte det samme som jeg gjorde første gang jeg kom over Fanafjellet, passerte Nordvika og kjørte i retning av Drange: «Hver vil jeg bo!»

Ole Bull hadde nok i sin tid den samme tanken da han i 1872 startet byggingen av vakre Lysøen. Siden da er Lysekloster blitt et hjem for mange, og et yndet feriested for bergensere og andre – ikke minst for Kongen som jevnlig besøker Lysøen. En del har bodd her i generasjoner. Enkelte, som meg selv, har gjort stedet til vårt eget i seinere tid.

17,mai feirer vi Norges grunnlov, underskrevet 17.mai 1814 på Eidsvoll. Starten på det moderne demokratiet og nasjonalstaten vi lever i nå i dag. Her har Lysekloster sin plass i historien gjennom Ole Bull sin utilslørte interesse for folkemusikk, som gav ham en sentral rolle i utviklingen av en særnorsk kultur etter løsrivelsen fra Danmark. Mye av denne musikken skrev han på nettopp Lysøen.

Bjørnstjerne Bjørnson, som er opphavsmannen til vår særegne feiring av nasjonaldagen, og sammen med Rikard Nordrakk, laget nasjonalsangen vår, hylle Ole Bull i begravelsen og gav ham tittelen: «vårt Folks første og største Festøieblikk!».

I 2018 kan vi her på Lyse Kloster fortsatt kjenne det nasjonalromantiske suset som inspirerer diktere, komponister og malere. Med Lyshornet i ryggen, kloster ruinene i bunn, en velfungerende jordbrukskultur, et av Norges eldste privateide kapell, og videre utover i landskapet Lysefjorden som strekker seg rundt Lysøen. Dette vakre åpne landskapet med fjellene rundt oss som beskyttelse.

Mitt møte med Os og Lysekloster har vært fantastisk. Her har jeg fått nye venner og bekjente, og nabolaget jeg bor i har et samhold som må sies å være det beste jeg har opplevd av alle steder jeg har bodd. Vi samles for god mat og drikke, deler det vi har om noen mangler noe, og det er sjelden vanskelig å få noen med seg på en tur eller treningsøkt.

Samhold starter i nettopp nabolaget, og det er her vi bygger opp hvilket samfunn vi ønsker oss. Istedenfor å sitte i hvert vårt hus eller hver vår leilighet, hvor vi lager oss tanker om hvem de andre er. Handler det om å være imøtekommende. Banke på, og åpne dører. Også for de nye som kommer til.

Vi må ikke mure oss inne! Grunnloven vår, Europas eldste, og verdens nest eldste, hentet inspirasjon fra revolusjonen i Frankrike og frigjøringskampen og dannelsen av en grunnlov i Amerika.

Grunnloven fra 1814 skulle gi nordmenn en felles grunnmur, og sette normer som var rettferdige og humane. Eidsvollsmennene representerte hele landet, og alle aldre. Den yngste var 17 år og den eldste 67 år. De klarte å omgjøre sine landsdelers særinteresser til en solid Norsk grunnlov.

I dag er verden blitt mindre og Norge mer flerfoldig. Vi reiser og flytter på oss, og finner kilder til inspirasjon i andre kulturer. Kilder til inspirasjon og utvikling fra verden utenfor Norge skal og må vi ta til oss, men ikke uten å huske på å dyrke og dele vår egen særegne kultur med andre mennesker.

Samhold og det å bygge en nasjon er ikke noe som bygges fra Stortinget i Oslo, men av hver og en av oss – hver eneste dag. Grunntakene fra Eidsvoll kan vi derimot definitivt ta med oss. Fokus var på maktfordelingsprinsippet og menneskerettighetene, og ikke minst folkesuverenitetsprinsippet. Vi, folket, bestemmer, gjennom demokratiske valg. All legitim makt skal komme fra folket.

Det er vi, hver og en av oss nordmenn som bygger samfunnet og nasjonen. Da er det kun vi, som gjennom holdninger og handlinger kan forme samfunnet. Vi kan bestemme oss for å åpne dører, dele vår kultur, og våre holdninger, som åpne og imøtekommende mennesker.

Vi har lykkes godt – på mange områder – men vi lever i en tid med tegn til økende polariserende retning, og skal ikke ta fred og frihet for gitt. Takket være Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Wergeland, er vår norske nasjonaldag først og fremst barnas dag. Barnetog, is og 17.mai-leker preger dagen, i motsetning til mange lands oppvisning av militærmakt.

På 17.mai holder vi taler som maner til samhold, til å minnes kampen for frihet i krigsårene 1940 til 1945, som også var en kamp mot rasisme og hat. La det ikke bli med taler. Bruk denne dagen og alle andre dager til å inkludere alle. Barn, venner, slekt og naboer. For i stor grad ønsker alle å være en del av et fellesskap. Her i Norge, her i Lysefjorden – har vi friheten til å være inkluderende og åpne. Frihet til å inkludere andre i det nasjonalromantiske, og til til trygghet til å ta imot impulser fra andre, også i ånden til de to historiske nasjonalromantikkens helter og verdensborgere, Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson.

Når vi står her på denne historiske plassen, hvor det trolig er holdt utallige messer gjennom de 390 årene klosteret var i drift, frem til 1536, føles det passende å avslutte med et vers fra Matteus, 7.12: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum».

Igjen, gratulerer med dagen! Gratulerer med 17.mai! Og takk for meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s