Hvorfor forkjempere av norsk kultur burde være mer åpen

Den norske grunnloven av 1814 var inspirert av frihetskampen og revolusjonen i Frankrike og Amerika. Selv om den er Europas eldste, og verdens nest eldste, grunnlov er den altså ikke særnorsk.

Ole Bull, som jeg ville hatt som min nabo på Lysøen, om han levde i dag, var en av de som, sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, og flere andre store skikkelser i norsk kulturhistorie var med på å dyrke det særnorske gjennom folkemusikk og nasjonalromantiske fortellinger og dikt.

Bull, Bjørnson, med flere, var med på å skape det bildet vi har av Norge som et vakkert landskap med dype fjorder, vakre daler, og høye fjell – og midt inni alt dette den blonde jenten og gutten med bunaden på og Hardingfelen på skulderen.

Historien vår er både grusom og vakker.

Vikingene reiste rundt og herjet og plyndret i Europa, og verden for øvrig. De drepte kristne, og gikk i krigen som leiesoldater for muslimske kalifer. Trolig ikke hva en del av om idealiserer disse skikkelsene i dag ser for seg når de bruker symbolikken i sitt hat mot muslimer.

Seinere har Norge og Norden rettet opp igjen sitt bilde i verden gjennom utviklingen av et politisk styresett som har hatt fokus på de svakeste både i Norge og i verden. Nansenpasset er kanskje ett av de mer kjente fenomenene, men også fredsprisen som deles ut av Norge årlig er med på å tiltrekke et positivt fokus på landet.

Som med grunnloven er det fra verden vi har hentet mye av vår inspirasjon. De tre største er menneskerettighetene, folkesuvirentitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

Menneskerettighetene strekker seg tilbake til antikkens Hellas, og til store tenkere som Platon og Aristoteles. Likhet for loven (isonomi), like politiske rettigheter (isokrati), lik respekt for alle borgere (isotimia), like rettigheter (isopolitieia) og allmenn stemmerett (isopsephia). I Platon sin idealstat gjelder stemmeretten også for kvinner.

Folkesuverenitetsprinsippet har røtter tilbake til iallfall 1000-tallet i England, men fikk først bredere tilslutning i de vesteuropeiske land og i Nord-Amerika fra 1600- og 1700-tallet.

Folkesuverenitet, folkesuverenitetsprinsippet, er en idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket. Ideen oppfattes slik at den krever at utøvelsen av statlig myndighet skjer med utgangspunkt i en folkevalgt nasjonalforsamling.

Maktfordelingsprinsippet, eller bare maktfordeling, er et politisk-juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L’Esprit des Lois («Lovenes ånd»), som kom ut i 1748.

Grunnloven vår bygger altså på ideer fra det antikke Hellas, 1000-tallets England og 1700-tallets franske filosof, Montesquieu. Det i seg selv burde vise oss at hvis vi mener vår egen kultur er så fantastisk at andre burde tilegne seg den, bør vi også spre den. Den beste måten å spre sin kultur på er å møte andre mennesker.

Vi må slutte å bygge murer og polarisere samfunnet til å handle om «oss og dem». Vi må møte mennesker. Åpne dører og slippe dem innpå oss. Et samfunn og en samfunsstruktur bestemmes ikke innenfor Stortingets vegger. Ingen kan politisk bestemme integrering. Den er det vi, enkeltindivider, som står for.

Ja, det har betydning om 9 av 10 leiligheter i gaten din er bosatt av innvandrere, men likevel kan man utgjøre en forskjell og skape et nabolag hvor samhold og tanke om å møte mennesker på likt grunnlag kan skape grobunn for en positiv utvikling.

Og igjen; teknologien vi bruker, maten vi spiser, ideene vi lever etter, musikken vi lytter til, selv mye av byggekunsten vi bruker har hentet inspirasjon eller er et direkte resultat av utenlandsk påvirkning. Kulturpåvirkning og kulturutvikling i seg selv sjeldent negativt, men kan være med på å forme utvikling og nytenkning.

God Kristi Himmelfartsdag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s