Et bompengeeventyr

Usikker på hvem som opprinnelig skrev dette eventyret, men det er virkelig et fantastisk eventyr.

Det var en gang 10 personer som bodde på en øy ved kysten. Det gikk en bro ut til denne øya, men veiene der var heller dårlig. De som bodde på øya bestemte seg for å lage et spleiselag for å få utbedret veiene.

De fikk et tilbud fra en entreprenør som hadde sett på jobben, og dette var på kr 12 000. Å spare pengene først mente de ville være den beste løsningen, men dette ville øke den månedlige utgiften til den enkelte på øya med 100 kroner. Dette syntes de var litt mye, og dessuten var de uenig om alle brukte veien like mye. Så da bestemte de seg for bompengefinansiering, slik at de som brukte veien mest, også betalte mest.

Alle på øyen hadde hver sin bil bortsett fra en- han hadde hest og kjerre. De ble også enige om at hest og kjerre slapp og betale fordi det tross alt var miljøvennlig. Hver passering skulle koste 10 kroner.

Etter første måneden ville de gjøre opp regnskap, og så at det hadde vert akkurat 100 passeringer. Så de hadde klart å spare 1000 kroner. Men han som satt opp bommen skulle ha 1000 kroner for det, og han som satt og krevde inn bompengene krevde 400 kr i lønn. Så for å gå i null den måneden måtte de låne 400 kroner.

Neste måned var det bare 95 passeringer. Lønnen var den samme, men nå måtte de også betale 200 kroner i vedlikehold på bommen. Da satt de igjen med 350 kroner, og manglet 50 kroner til å betale gjelden fra forrige måned.

Den tredje måneden var det bare 80 passeringer. Vedlikeholdet på bommen var 200 kroner og bomvakten skulle fremdeles ha 400 kroner i lønn. Etter at de også hadde betalt de 50 kronene de skyldte satt de altså igjen med 150 kroner. Nå begynte de og øyne et håp om å få nye veier, selv om de egentlig lå 2 850 kroner bak den opprinnelige spareplanen.

Den fjerde måneden var det bare 50 passeringer. De andre utgiftene var konstante, og de hadde 150 kroner på bok. Det utgjorde et resultat på 50 kroner.

Den femte måneden var det bare 40 passeringer, og nå begynte de alvorlig å lure på hva som skjedde. Resultatet denne måneden ble jo minus 150 kroner, og nå lå de 5 150 kroner etter den opprinnelige spareplanen.

De resterende månedene sank passeringsantallet jevnt, og de måtte låne mer og mer penger for å få regnskapet til å gå rundt. Da de undersøkte saken nøyere viste det seg at nå var det bare 2 biler igjen på øyen fordi nå hadde 7 andre også kjøpt seg hest og kjerre – for de betalte som kjent ikke bompenger.

Så når året var slutt hadde de til sammen lånt 12 000 kroner. De var altså 24 000 kroner bak opprinnelig plan. De hadde en veldig godt vedlikeholdt bomstasjon, og de hadde sysselsatt en person hele året, men de hadde akkurat de samme veiene og dårligere finansieringsmuligheter enn de hadde i utgangspunktet.

Og snipp snapp snute – Norge i ett nøtteskall.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s