Høyre, Venstre og FrP, hvorfor ikke prøve andre siden?

Konservatisme var noe som fascinerte meg som ung da jeg skulle engasjere meg politisk. Hvorfor forandre noe som fungerer, tenkte jeg, og hvis forandringene skal skje trengs det ikke omveltninger over natten. Trolig har jeg gått i motsatt retning av mange andre med årene, og blitt mer radikal jo eldre jeg har blitt. Nå søker jeg i større grad endring.

Med beina godt plassert på høyresiden av den politiske akse har det aldri interessert meg å gå til det skritt å favne om de sosialistiske partiene fra Arbeiderpartiet nærmere sentrum, til Senterpartiet, SV eller nå det marxistiske Rødt (som jeg mener vi burde være langt mer kritisk til).

Det nyeste partiet, med en plass på Stortinget, MDG, regner jeg mer som en bevegelse, og de mangler både politisk tyngde og erfaring til å være et styringsdyktig parti, etter min mening. Venstresiden er med andre ord fragmentert og strukket, med alt for vidt spenn. Noe som er synd, for det er definitivt også mye god politikk å finne der.

Hovedgrunnlaget til venstresiden er å påstå at det de driver med handler om solidaritet, men er solidaritet nødvendigvis rettferdig?

La meg illustrere litt forskjellene i tankegangen som gjør at jeg alltid har, og alltid vil, stemme for minst mulig offentlig inngripen, kontroll og styring:

Person A og B blir født samtidig i samme by i Norge, med foreldre med lik inntekt og utdannelse, og de er bosatt i samme type nabolag og med samme type bolig og bil. Med andre ord de har nøyaktig samme utgangspunkt i livet.

De to tar samme utdannelse, på samme skole, og begynner i helt like jobber med helt lik lønn. Person A velger derimot å leve sparsommelig og setter av mesteparten av det han tjener i et aksjefond. Person B kjøper seg en flott bil, reiser på flotte reiser, og bruker stort sett helgene på restaurant, kafe og byens utesteder.

Etter 5 år har person A en formue på 1,5 millioner kroner, mens person B har en restgjeld på et billån, samt et par Masterkort. Her skiller politikken seg. For mens jeg, og FrP, mener at du ikke skal beskattes for å ha vært fornuftig, vil sosialistiske partier beskatte formuen din.

I dag ligger det en skattesats på 0,7% på beløp over 1,48 millioner. Arbeiderpartiet vil øke formueskatten til 1,1%, mens Rødt vil ha flere innslagpunkt med økende skattesatser. Personen som har spart pengene sine, fremfor å bruke dem, må altså begynne å betale for sparingen sin – uten å ha gjort noe annet enn å være fornuftig med pengebruken sin. Person B kan derimot trekke fra blant annet rentekostnader på skatteseddelen.

Videre velger person A å investere sparepengene sine i et selskap. Først må han selvfølgelig betale skatt av gevinsten på aksjesparingen sin. Et sted mellom 23-30,59% effektiv rente på all gevinst over 100.000 kroner. Altså reduseres investeringsbeløp til bedriften, og sparepengene til person A, fremdeles uten å ha gjort noe annet enn å være fornuftig med pengebruken sin.

Skatt på bedrifter, og det å drive bedrift blir så omfattende at det er nesten umulig å gå gjennom det uten å lage en egen bloggpost.

Dette viser seg i hvert fall i mitt illustrerte tilfelle å være en vellykket bedrift, og når person A skal i graven etterlater han en formue på 10 millioner kroner. Men som har medført at person A har måtte jobbe 12-16 timers dager i en årrekke før han kunne trekke seg mer tilbake.

Pengene som person A har på konto på sin siste levedag er det betalt både bedriftsskatt, formuesskatt og utbytteskatt på. I tillegg til at bedriften har sysselsatt et titalls mennesker, som det er betalt arbeidsgiveravgift for, pensjonsytelser, og som igjen har skattet til staten. Person B etterlater seg kun gjeld etter et liv som ansatt hvor han har brukt pengene fortløpende, og litt til.

Her mener da de sosialistiske partiene, som SV og Rødt, at det mest solidariske er at barna etter person A må betale arveavgift på det som de arver. Fordi det tydeligvis er skammelig (?) at noen skal få overført en rikdom som andre har jobbet for et helt liv, uten at fellesskapet skal få enda mer av denne innsatsen.

Hvorfor, og hvordan, er dette solidarisk, og det mest riktige?

I Norge bygger de fleste sin egen velstand. Hvem som helst kan bli millionær i Norge, om de går inn for det. Selv om dine foreldre har lavere inntekt enn naboen ligger utdanningssystemet og mulighetene til rette for at du skal kunne vokse opp og skape ditt eget liv – uten at forutsetningene dine foreldre har gitt deg – skal være grunnlaget for hvordan du klarer deg.

Ja, jeg er for gratis utdanning, og mener at de fleste helsetilbudene bør være inne i gode offentlige løsninger, men jeg mener definitivt at finansieringen av disse ordningene bør være så rettferdige som mulig. Ikke under beskyttelse av solidaritet, som blir et ord som fremmer urettferdighet mot de som gjør en stor innsats – og som lykkes.

Dette er en av flere årsaker til at jeg alltid vil stemme på de borgerlige partiene, og først og fremst FrP. Jobbe for mindre byråkrati. Fjerne regler, skatter og avgifter som hindrer utvikling og økonomisk fremgang, og som er urettferdige mot de menneskene som legger ned en ekstra innsats og bidrar til at alle vi andre har en jobb å gå til – og en inntekt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s