Det frie markedet, eller planøkonomi

Mens Erna Solberg (H) stod på talerstolen i dag og kritiserte tollbarrierene som Donald Trump og USA vil sette opp mot Kina, og forklarte fordelene ved frihandel, sitter Per Christian Frølich, også fra Høyre, og presenterer noe som minner mer om planøkonomi.

Frølich mener at hvis en leverandør tilbyr Norgesgruppen en vare til 10 kroner per kg. Må de også tilby varen til samme pris til en mindre aktør, som f.eks. Kolonial.no, for å gi dem like vilkår i markedet.

PCFrolich

La meg begynne med to ting:

  1. Norgesgruppen har et volum som ligger langt over alle sine konkurrenter. Det å differensiere i pris er naturlig, fordi det er langt lavere produksjons- og distribusjonskostnader ved større volum levert til ett dropp-punkt. Kvantumrabatt er ikke et ukjent fenomen, og heller ikke urimelig.
  2. Det finnes et mangfold av mulighet for å omgå et slikt regelverk. Leverandøren kan ta 12 kroner per kg. til alle kunder, men tilby 2 kroner i markedsstøtte eller betale for produktplassering i butikkene til Norgesgruppen. Ingen kan bestemme hvor du skal annonsere dine produkter, med mindre Frølich vil regulere det også?

Saken omhandler dårlig konkurranse i norsk dagligvarehandel. De store aktørene blir større, selvfølgelig på bekostning av de små, og da også variasjonen i tilbudet. Spørsmålet er jo om det er variasjon vi nordmenn vil ha.

Rema 1000 slo seg opp i Norge på å redusere vareutvalget, kjøpe inn større kvantum og gi lavere priser. Utvalget har i dag økt til i underkant av 4764 varelinjer i snitt, og Kiwi er den butikken med færrest varelinjer i dag på 4696 varelinjer i snitt.

Lidl forsøkte seg på det norske markedet, men slo ikke gjennom. Det sier litt når en stor internasjonal aktører ikke klarer seg. Mye skyldes nok at varene i hyllene var totalt ukjent for nordmenn flest. Vi skal ha Gilde, Tine (til nøds Q-meieriene), Grandiosa, Prior og Hätting rundstykker. Da hjelper ikke nødvendigvis lavere pris på et tilsvarende produkt. Selv Firstprice tok det tid å etablere, og enda er en del skeptisk.

Hvis vi virkelig skal gjøre noe med konkurransen og prisene i norsk dagligvare må vi tenke i langt mer liberalistiske baner enn unge her Frølich, som jeg tror har lest litt Karl Marx i påsken. Da må vi tilbake til talen til Erna Solberg og begynne å fjerne høye norske tollmurer på matvarer, og begynne å slippe til flere aktører og leverandører.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s