Demokratiets mangelvare

«Vi får de politikerne vi selv velger», men er dette egentlig sant? I det store og det hele er det ofte partiene som velger sine politikere og frontfigurer, så får vi velgere valget mellom de forskjellige kandidatene partiene finner. Dette gir oss ikke nødvendigvis de beste til å styre landet.

I USA nylig ble en Holocaust fornekter og nazist valgt som republikanerne sin representant i Chicago. Det begrunnes blant annet med at det ikke var noen motkandidater, og at valgkretsen er en «sikker seier for demokratene». Hvorfor det ikke var ett eneste menneske som så sin oppgave å vise såpass anstendighet ovenfor historien – og stille som motkandidat – finner jeg litt merkelig.

Stammesamfunn hvor de eldste bestemmer er selvfølgelig ikke et ideelt system, men det gav i hvert fall et system bygget på at de som hadde levd lengst og trolig satt på mest kunnskap om både tidligere hendelser slik at de kunne gjøre avveide vurderinger på grunnlag av dette. Vi kjenner alle en som kommer rett i fra skolebenken og inn på arbeidsplassen, hvor de tror de er verdensmestere. I dag går slike personligheter også direkte inn på Stortinget.

De gamle er eldst. Vi skal lytte til de gamle, og deres råd. Det er jo ofte slik at de med erfaringen sitter på det korrekte svaret. Med trykk på ofte, og ikke alltid. For innovasjonens og fremgangens skyld skal vi også lytte til ungdommen og deres ideer og ønske om endring. Det var ikke slik at skrivemaskinen kom til å leve for alltid, at internett ble en flopp eller at vi aldri kom til å slutte å fremkalle bilder.

Selv om jeg tidvis snakker om å stille høyere krav til de som skal engasjere seg politisk handler det ikke nødvendigvis om å fremlegge en skriftlig prøve og se resultatene av dette, men det handler litt om velger oppmerksomhet. Når et parti formidler sin politikk bør vi også stille oss spørsmål rundt, og krav til, kandidatene som skal representere politikken. Det er mulig å stryke og fremme politikere i kommunevalg. Noe vi som velgere burde bruke mer aktivt.

Det er ikke gitt at partiene fremmer sine beste kandidater. For å velge å profilere seg så mye som politikken i nyere tid krever, er jeg sikker på at alle vi som driver med dette har en eller annen form for narsissist i oss. Behovet for å trekke oss frem, og gjerne forestillingen om at vi er en bedre kandidat enn andre. Dette foresøker jeg å være selvbevisst på, men ryker nok i enkelte situasjoner.

«The best argument against a democracy is a five-minute argument with the avarage voter.» – Winston Churchill

«Demokrati kan ikke bli presset på en befolkning fra utsiden. Hvert samfunn må finne sin vei, og ingen vei er perfekt», sa Barrack Obama. Hadde USA fulgt denne linjen ville kanskje en del av ustabiliteten i verden i dag vært unngått, men det er selvfølgelig en digresjon. Hovedtanken med demokrati er at vi lærer ett hvert menneske til å tenke og handle på egenhånd. Samfunnet skal tilby utdanning og et sett med regler og normer som tilbyr individuell frihet.

Utifra denne friheten som demokratiet gir oss skal vi velge våre representanter. I Norge er det 169 representanter av befolkningen som sitter i Stortinget. Personlig kan jeg trolig ikke navngi halvparten av dem, selv som politisk engasjert. Selv ikke alle Fremskrittspartiets representanter kan jeg ramse opp, da er det lettere med Rødt og MDG som bare har en representant hver. Det er de mest profilerte jeg vet hvem er, men at jeg ser dem oftere i nyhetene betyr ikke at dette er de beste politikerne våre? At de er gode i TV-debatter gjør dem ikke hardarbeidende og fornuftige.

Det er lett å kritisere et system, og spesielt politikere, men som alt annet handler det om forbrukermakt (også kalt velgermakt). Hvis det ikke er politikere vi liker eller ønsker – må vi stille selv. Hvis det ikke er politikk som vi mener representerer oss – må vi snakke ut for å skape endringer. Det er fristende å avslutte med nok et Churchill sitat:

«No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed, it has been said that democracy is the worst form of govermnet except all those other forms that have been tried from time to time.» – Winston Churchill

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s