Vold mot barn er et underkommunisert problem

Så seint som i 2010 ble barneloven endret for å tydeliggjøre at barn ikke skal utsettes for noen form for vold – dette gjelder også lette klaps. Likevel er det personer, blant annet popstjernen Gabrielle Leithaug, som i 2012 uttalte at hun mente det var greit å gi barna ris. Men som lovverket nå heldigvis presiserer: Ingen form for vold mot barn er legitim.

Med unntak av Norden, deler av Øst-Europa, og noen få sporadiske land er det ellers tillat å gi barn ris på rumpen. At det er vi som avviker fra resten av verden på dette punktet er ikke negativt, men svært positivt.

«Vold og seksuelle overgrep skjer i hjemmet, på skolen, der barn arbeider og der barn bor. Disse barna har rett på hjelp og beskyttelse» -ReddBarna.no

Det å være vitne til eller oppleve vold er for et barn på linje med det å oppleve krig eller store naturkatastrofer. Konsekvenser av dette er at barnet kan ha gjenopplevelse i form av bilder eller lydsnutter som dukker opp i bevisstheten uten forvarsel, enten i våken tilstand eller som mareritt.

Vold avler vold

Barn er ofte ivrige etter å lære seg hvordan ting skal være og hvordan man skal oppføre seg; de internaliserer regler som bunner i samspillserfaringer med omsorgspersoner. Barn som opplever vold i familien, enten rettet mot seg selv eller som «tilskuer» til vold mellom voksne, er i risikogruppen for selv både å utvikle voldsatferd senere i livet og også med tanke på å utvikle en dårlig psykisk helse.

Holdninger er viktig

I 2005 ble en 36 år gammel familiefar frikjent i Stavanger tingrett tiltalt for vold etter å ha gitt to stesønner ris.

Siden 1960-årene har det vært tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte. Dette henger blant annet sammen med økt kunnskap om de negative konsekvensene av vold og at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen har endre seg. Det har derimot ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn.

1 av 5 barn utsettes for såkalt mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine. Så mye som 21% av ungdom i Norge har opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. For de fleste dreier dette seg om mindre alvorlig vold, noe som innebærer at de én eller flere ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet eller slått dem med flat hånd. Denne formen for vold er relativt tilfeldig fordelt i befolkningen og har, som nevnt, hatt en nedgang de siste årene (Mossige & Stefansen 2016).

Holdninger og tanker om at slik mindre alvorlig vold er greit gjør også at mange ikke forteller om volden de har opplevd. Det varierer spesielt sterkt mellom kjønnene. 43% av jentene og 30% av guttene som ble utsatt for alvorlig vold fra foreldre eller foresatte, hadde snakket med helsepersonell om hendelsen(e) eller relaterte helseproblemer. 86% av jentene og 63% av guttene hadde snakket med andre om det (Thoresen & Hjemdal 2014). Dette er alvorlig.

Helhetlig vurdering av individuelle, familiebaserte og sosiale/strukturelle tiltak er grunnleggende.Vi må ta tak i et problem som for mange er tabu, og løfte det opp i den offentlige debatten, jevnlig fremme det i den politiske sfære og til en hver tid passe på at slike hendelser blir fulgt opp både juridisk, psykologisk og på et plan hvor både barn og familier settes i fokus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s