Valgseier til ekstreme krefter i Italia viser oss behovet for en ærlig innvandringsdebatt

Valgseieren til de høyrepopulistiske partiene Five Star Movement og Lega Nord viser at misnøyen blant befolkningen til ekstrem og stor innvandring bør tas til etterretning.

Kombinasjonen med manglende tiltak og bistand fra EU til å møte innvandringskrisen, samt høy arbeidsledighet på 11,2%, og så høyt som 32,8% blant unge, og flere hundre tusen flyktninger årlig de siste årene, gjør at valgresultatet ikke kommer overraskende. Det er like fullt skremmende hvilke partier som nå kan få makt.

Uttalelser fra spesielt Lega Nord taler om direkte rasisme blant politikerne som nå kan være med på å danne en ny regjering i landet. «Den hvite Italienske rase blir progressivt utryddet, og den svarte rase tar over dens plass. Hvis vi forsvinner vil vi bli overflodet av svare mennesker», var ordrene som ble uttalt av Lega Nord representanten, Erminio Boso, i et intervju med avisen Corriere della Sera 14.november 1995.

Slike uttalelser må tas sterk avstand fra. Selv om jeg er kritisk til en stor innvandring i Norge handler det ikke om hudfarge. Mitt standpunkt handler om utfordringer til å integrere et stort antall mennesker over kort tid, spesielt når det er store kulturelle og religiøse forskjeller. Selv om Norge ligger i Europatoppen på integrering, er vi fremdeles for dårlig. Fattigdom øker mest blant innvandrere, 2.generasjon innvandrere er overrepresentert på kriminalstatistikken, og jeg støtter Abid Raja sin uttalelse om at vi har spesielt problemer med integreringen av muslimer.

Valget i Italia viser oss derimot at vi er nødt til å løfte en seriøs debatt rundt innvandring, og ta folks bekymringer og utfordringer på alvor. Ikke dytte utfordringer under teppet. Også Norge har tatt imot en forholdsvis stor andel immigranter siden 2012. 80.000 mennesker tilsvarer 1,6% av den totale befolkningen. Dette er kostnadstyngende i form av språkundervisning, bekreftelse eller oppbygging av nødvendig utdanning eller kompetanse, husing, levekostnader og andre ytelser som må til for å gjøre mennesker i stand til å forsørge seg selv.

Fattigdomen i Norge øker mest blant innvandrere, som jeg skriver og linker til lengre oppe i innlegget, og flere steder i Oslo begynner allerede å få uforholdsmessig stor andel innvandrere. Dette forsterker utfordringene som gjør at disse menneskene mister kontakten med majoritetssamfunnet, og det dukker opp paralellsamfunn.

Diskusjonen rund andre måter å løse utfordringene rundt flyktningkriser på, enn å flytte dem til Norge bør trolig på bordet. Spesielt når hovedandelen av de som tar seg hit på egenhånd er menn – og alt for ofte mange uten reelt beskyttelsesbehov. Andelen menn som ankommer setter kjønnsbalansen i spill, med de utfordringer som også hører med dette.

Konstruktive løsninger både for den andelen mennesker som allerede er innenfor Norges grenser, hurtigere retur, og spredning av bosetning, er derimot områder som bør på bordet. Også hvordan vi løser utfordringer knyttet til kulturelle ulikheter, krav for å motta ytelser og sikre tryggheten til befolkningen. Flere steder i Italia har borgervern grupper dukket opp. En slik utvikling er et punkt i utviklingen vi ikke bør ønske til Norge. Løsningen er mer konstruktiv og ærlig debatt, slik at vi unngår at rasistiske og ekstreme synspunkt blir det styrende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s