Lærere bør bygge karakter, ikke gi karakterer

Karakterer er en vurdering som må brukes på den riktige måten, skriver Jan Tore Sanner i et noe merkelig leserinnlegg i Aftenposten. I mine øyne bør ikke karakterer brukes i det hele tatt i grunnskolen.

Hvordan skal da videregående skoler kunne velge sine elever? Svaret er enkelt; det vil de ikke kunne. Det vil være elevene som velger skole og videre utdanning etter interesse og veiledning fra lærere og apparatet på de ungdomsskolene de kommer fra. Altså større makt og valgfrihet til elevene, som vil komme i fokus.

På mange arena kan det være konstruktivt å måle menneskers evne etter en bokstav eller tallskala. Hvis du skal få elevene til å hoppe høyere kan konkurranse være en faktor som gir resultater. Når det kommer til læring derimot er ikke nødvendigvis måling gjennom bruken av en karakter like viktig eller positiv. Forskning viser at karakterer ikke øker graden av læring. De kan heller skape negative effekter.

Når mennesker skal lære seg noe handler det ikke alltid om å komme først, eller hurtigst i mål. Det handler om å faktisk komme i mål! Da er det langt mer konstruktivt å få en tilbakemelding på hvor du må jobbe mer, hvor du gjør det bra, og hvordan du utvikler deg, fremfor et tall eller en bokstav på et ark. Hvorfor bruker det offentlige ellers milliarder på statusrapporter? De kunne jo like gjerne fått en karakter? Hva er status på politiets operative tjeneste? Karakteren 4.

Alle som bruker litt fornuft skjønner at karakterer er like nødvendig som å lære seg hva et parallellogram er. Selv om noen, som kanskje Jan Tore Sanner, sitter og venter på parallellogramsesongen – som aldri kommer. Lærere må heller jobbe med å bygge karakter hos elevene, ikke gi dem karakterer. Den eleven som kanskje gjør størst innsats er ikke nødvendigvis den eleven som får de beste karakterene, og kan dermed dras ned og gi opp sin innsats.

Sanner mener også at vi må «bli trygg» på karakterene. Hvorfor det? Det er ingen andre steder enn i utdanningssystemet vi på noe som helst tidspunkt blir målt i form av karakterer. Hverken familie, kjærester, venner eller arbeidsgiver rangerer deg etter et karaktersystem. Når elevene er blitt eldre, som når de har valgt en videregående utdannelse, ser jeg et større behov for å gi elevene karakterer, i tillegg til konstruktive tilbakemeldinger. På grunnskolen er derimot formålet med deltakelsen på skolen noe helt annet, nemlig grunnleggende opplæring. Det er fullt mulig uten en eneste karakter (så skal jeg kritisere bruken av lekser i et annet innlegg seinere).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s