Kategorier
Lokalpolitikk

Hva tjener en lokalpolitiker?

Det er bare å avkrefte med en gang: du blir ikke rik på å drive med lokalpolitikk. Men hva tjener egentlig vi som driver med politikk?

Timelønn er det nesten umulig å regne på. Alt arbeid du gjør i partiorganisasjonen er dugnadsarbeid, enten det er valgkamp, styremøter, medlemsmøter eller tiden du bruker på å skrive leserinnlegg, blogg eller oppdatere Facebook-siden til lokallaget.

I forbindelse med kommunevalgkampen i 2019 tok jeg en ukes ferie fra min vanlige jobb før valgkampen, og en ukes ferie etter valgkampen – for å lade opp igjen batteriene. Sistnevnte fordi jeg trolig jobbet mer den uken jeg var aktiv med valgkamp, enn i min vanlige kontorjobb.

Her knuses kanskje en annen myte; de fleste lokalpolitikere har en helt vanlig jobb, og i utgangspunktet er det bare ordførervervet som er en fulltidsstilling i de fleste små og mellomstore kommune. Mens varaordfører ofte er en deltidsstilling.

De fleste folkevalgte mottar derimot en møtegodtgjørelse i de utvalgene de møter i, enten som faste representanter eller som vara, samt i kommunestyremøtene. Dette kommer i form av en prosentsats knyttet til ordførerlønnen.

For Bjørnafjorden kommune mottar jeg 1440,00 per møte jeg stiller i, ettersom jeg har en annen jobb ved siden av betaler jeg 43% skatt på dette beløpet, og får utbetalt 821,00 per møte.

Normalt sett skal et møte vare omkring 5 timer (16:00 – 21:00), men veldig ofte trekker et møte ut lengre i tid. 288,00 per time før skatt virker ikke så galt, men du får ikke mer penger om møte strekker ut i tid – i tillegg har man forarbeidet som skal gjøres.

I forkant av et kommunestyremøte eller komitemøte er det mye sakspapirer som skal gjennomgås, og i tillegg avholder de enkelte partiene et gruppemøte i forkant av kommunestyremøte. Avhengig av hvor mange saker, og hvor tunge sakene er, går det med minimum 2-3 timer på gruppemøte i forkant – samt gjerne en time eller to på å lese sakspapirer.

Godtgjørelsene er fast og endrer seg ikke utfra hvor mange timer man legger ned i arbeidet.

Andre politiske verv som mottar godtgjørelse er som komiteleder. De mottar, i tillegg til vanlig møtegodtgjørelse, en fast godtgjørelse – også dette ofte i form av en prosentsats av ordføreren sin lønn, men sjelden mer enn et par prosent.

Videre kan selvfølgelig de enkelte folkevalgte søke om tapt arbeidsinntekt på dager hvor møter foregår på dagtid. Da må inntektstapet dokumenteres. Her ligger det restriksjoner på hvor store beløp man kan søke tapt arbeidserstatning for knyttet til både timebetaling og en maksgrense per dag.

Totalen er selvfølgelig at hvis du skal engasjere deg politisk, noe jeg håper flere gjør, så må det handle om at du ønsker å gjøre en forskjell for folk flest, redde en skole, sikre en vei eller kanskje du har en annen god grunn.

Hvis du vil engasjere deg, så ta gjerne kontakt så hjelper jeg deg på veien!

E-post: thorstein@bareenmann.no
Instagram: www.instagram.com/bareenmann_no
Facebook: www.facebook.com/bareenmann

Kategorier
Skatt og avgifter

Hvor er de voksne i Høyre?

Regjeringen har lagt frem en ny klimaplan, og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) peker på at det er lagt frem konkrete planer for hvordan man skal gjennomføre kutt av såkalte klimagasser. Blant annet skal en allerede koronarammet næring få en femdoblet CO2 avgift som vil svekke konkurransekraften til norske bedrifter ytterligere i et internasjonalt marked. Dette er likevel bare et drypp i havet av hva næringslivet og folk flest kan vente seg.

Realiteten er nemlig at vi ikke vet hva de forskjellige tiltakene til Regjeringen faktisk vil koste. I planen står det nemlig:

«Å nå klimamåla for 2030 vil innebere kostnader. Samstundes vil kostnadene ved å ikkje redusere utsleppa globalt vere svært store. Kostnadene om norsk økonomi ikkje er godt nok førebudd på ei verd som når klimamåla sine, vil og vere høge.»

Dette er utvilsomt riktig, men det er langt fra godt nok grunnlag til å ta en politisk avgjørelse på. Man gambler rett og slett på at kostnadene man påfører både næringslivet og privatpersoner skal være lavere enn hva kostnadene ved å ikke være forberedt på klimaendringer innebærer.

Når vi er på historiske politiske avgjørelser, som å peke ut dieselbilen som miljøvinner, viste det seg etter hvert at dette ikke var tilfelle likevel – og at de mange som hadde investert i ny dieselbil fikk beskjed om at de nå var verst i klassen. Prisene på brukte dieselbiler sank, verditapet ble stort og ekstra kostnader ble påført disse personene i form av økte bompenger og avgifter.

Dette er politisk gambling med din og min lønningspose.

Tidligere har Høyre vært et ansvarlig styringsparti som har lyttet til næringslivet og stått på de som skaper skatteinntekter sin side. Venstre har vært partiet for gründere. Nå kaster begge partiene næringslivet under bussen, og ser ut til å lytte mer til streikevillige skoleungdommer.

Regjeringen tar et ideologisk standpunkt, men følger ikke opp med fornuftig økonomisk politikk.

Klimaplanen kommer også til å lage større forskjeller i befolkningen. Forslaget om fossilfrie soner i byene er både næringsfiendtlig og menneskefiendtlig. Det vil være de store aktørene som har råd til å fornye bilparken sin som vinner andeler i markedet, mens det er de menneskene som kan bytte ut bensin eller SV-bilen (dieselbilen) med en elektrisk bybil.

For øvrig er det mange som sliter med å forstå hvordan en elektrisk bil produsert i Kina med sjeldne mineraler, som tidligere ble avslørt å være gravd frem av barnehender i Kongo, lavere levetid og blir oftere kondemnert, skal være mer miljøvennlige enn nyere bensin- og dieselbiler med lavutslippsmotorer. Det er likevel en digresjon.

4 av 5 nordmenn er villige til å endre adferd for å bedre miljøet. Det ligger altså en stor vilje i befolkningen til endring. I hvert fall teoretisk.

NHO har tro på at næringslivet skal kunne omstille seg, og tjene penger på det.

Da må det ikke komme tiltak som slår beina under denne viljen og troen på omstilling, og først og fremst må det komme en prislapp på hva det hele koster. Her har spesielt Høyre sviktet, og de voksne er ikke en del av partiet lengre.

Kategorier
Blogg Skatt og avgifter

Norge trenger gründere

Mer enn noen gang er de som tør å satse for å skape arbeidsplasser noe norske politikere bør dyrke og heie frem. I en situasjon hvor verden er i sterk forandring på grunn av en pågående pandemi, men også hvor automatisering og digitalisering, trengs det nye arbeidsplasser – og gjerne også nye yrker – i Norge.

Fremskrittspartiet vil kutte i skjemaveldet og offentlig byråkrati. Det må være minst mulig fokus på formaliteter og mest mulig fokus på det som er viktigst – nemlig ideen og produktutvikling.

Det må satses mer på forskning og utvikling for å sikre at Norge ligger i front på nyskapende teknologi. Norske bedrifter bør kunne komme ut i markedet med nye og innovative produkter som kan skape grobunn for internasjonale selskaper.

I regjering bidro FrP til å kutte i formuesskatten og fjerne arveavgiften. Det gir mer kapital i private hender, og kan fjerne den konkurransevridningen som er lagt på norske bedriftseiere.

Gode ideer og mennesker som tør å satse på egne ressurser er avgjørende for fremtidig utvikling og innovasjon.

Fremtidens arbeidsplasser skapes av enkeltmennesker – de blir ikke politisk vedtatt. Det er likevel mye politikere kan gjøre for å sikre gode muligheter for å lykkes som gründer. Der har FrP og høyresiden overlegne løsninger fordi vi lytter til de som ønsker å skape noe og de som skaper arbeidsplasser allerede.

Kategorier
Blogg

Julen er din

Spiser du pinnekjøtt, svineribbe, lutefisk, torsk, eller kanskje Grandiosa på julaften? Har du ekte tre hogget i skogen, kjøpt på et marked, plasttre eller kanskje ikke noe tre? Går du i Kirken eller er du kanskje opptatt med å se Tre nøtter til Askepott? Står du på kjøkkenet hele dagen, ligger og sover ut, er på jobb eller kanskje du har reist ut av landet? Starter julen med Disney morgen, når kirkeklokkene kimer eller kanskje når Sølvguttene synger julen inn?

Det som er «min» jul trenger ikke nødvendigvis være i nærheten av hvordan din jul er, og slik er det ingenting som er riktig eller galt.

Jeg henger norske flagg på treet, en tradisjon som strekker seg tilbake til 1905 etter frigjøringen fra svenskene.

For meg handler det om en tradisjon jeg tar med meg fra hvordan jeg husker treet som liten gutt som vokste opp på Askøy utenfor Bergen.

J.K. Baltzersen skriver på Twitter: «Hvorfor skal juletreet være et nasjonalsymbol. Treet kan være foruten flagg, spør du meg.»

Mens stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, med aner fra Danmark, henger danske flagg på treet i tillegg til de norske.

Kommunestyrerepresentant Nils-Anders Nøttseter i Bjørnafjorden svarer i en kommentar på Facebook at han ikke har flagg på treet, men blant annet har en X-Falcon fra Star Wars.

Slik kan en enkel sak som flagg på juletreet gi utslag i en rekke forskjellige syn på hva som skal henge på juletreet, og da har vi jo ikke en gang sett på om folk i det hele tatt tar et tre inn i stuen.

Os & Fusaposten skrev for et par dager siden om Lina Kristine Tennefoss Vatshelle som skal ha nøttesteik på julaften, et vegansk alternativ til julematen. Noen setter nok julebrusen i halsen av å lese slik, men julen handler egentlig ikke om hverken mat, drikke, gaver, trær eller stygge julegensere.

Det er 5 318 533 husholdninger i Norge, og omtrent like mange forskjellige tradisjoner i julen.

2020 har derimot minnet oss om at den største gaven, både i julen og ellers, er å faktisk kunne samles og være sammen med venner og familier.

Det er også hva julen virkelig handler om. Nærhet, godhet og det å se andre mennesker enn oss selv. Da er hvordan man feirer irrelevant. Julen er din. Gjør med den som du vil, men ikke glem det viktigste.

Kategorier
Blogg

Noen tanker om Oslo

For oss bergensere vil Bergen alltid være Norges hovedstad, og patriotismen sitter såpass dypt at vi se på oss selv som en egen republikk. Vi har til og med vår egen «nasjonalsang«, og uttrykket «Vi er ikke fra Norge, vi er fra Bergen» er faktisk en greie. VG hadde en humoristisk reklamevideo bygget på alt dette. Men tilbake til Norges virkelige hovedstad; nemlig Oslo.

Det har skjedd mye i Oslo de siste par dagene for Fremskrittspartiet i Oslo. Fylkesleder Ugland Jacobsen er ekskludert, og Oslo FrP er satt under administrasjon.

To skritt jeg er helt enig med sentralledelsen i.

Det har blitt for mye fokus på endring av retningsvalg til nasjonalliberalisme, manglende forståelse og oppfølging av demokratiske enigheter i partiet og rett og slett et overdrevent fokus på innvandringspolitikken.

Jøran Kallmyr, tidligere justisminister, og Ketil Solvik-Olsen, tidligere samferdselsminister, har helt rett når de begge påpeker at de lokallagene som fikk 15-30% stemmer i valgkampen både i stortingsvalget i 2017 og i kommunevalget i 2019 var de partiene som smilte, hadde JA-holdningen til FrP inne i byggesaker og liberalisering av dårlige regelverk, som satset på samferdsel, økonomisk utvikling og eldreomsorg.

Det er de gode FrP sakene vi vinner velgere på, og jeg er helt sikker på at også hovedstaden ønsker seg et parti som vil gi de barn og eldre valgfrihet fremfor et ideologisk fokus om at alle barnehager og sykehjem må være kommunale, som vil sikre utbygging og næringsliv i sentrum av byen, og som vil fokusere på å få bort eiendomsskatten og heller redusere byråkratiet.

Solvik-Olsen snakker om 25% oppslutning i hovedstaden, og jeg mener det er fullt oppnåelig. Det handler rett og slett om å fokusere på de områdene som omhandler folk flest i hverdagen. Sikre den byggetillatelsen, ordne den skjenkebevilgningen og få på plass gode tilbud for innbyggerne i hele byen.

Ikke minst trenger hovedstaden Fremskrittspartiets trygge hånd på justispolitikken, få slått hardt ned på gjengproblematikken og sikre innbyggerne i hele byen en trygg hverdag – uansett hvor man bor og hvor man kommer fra.

Jeg har troen på hovedstaden, selv som en patriotisk bergenser.