Hvorfor er de eldste glemt?

Eliteserien er i gang, om enn for tomme tribuner. Lyden fra stadion er borte, men ropene fra norske fotballtilhengere og profiler har ikke stilnet i den offentlige debatten. Breddefotballen bør være det neste som gjenåpnes (!), er neste kulepunkt på listen.

På sykehjemmene har det vært stille hele tiden, og de eldre har ikke hevet stemmen. De store profilene som snakker deres sak uteblir fra debatten.

SAS gjenåpner stadig flere utenlandsruter – på tross av at flere byer og områder har sett seg nødt til å stenge ned igjen på grunn av lokale utbrudd av koronaviruset. Reiselivsnæringen vil ha utenlandske turister, og Carl Ivar Hagen vil til Spania.

I mellomtiden sitter demente fremdeles i stor grad i isolasjon på norske sykehjem, uten å forstå hva som skjedde.

Erna Solberg og Regjeringen har oppfordret til å reise i eget land i år. Det er en mulighet til å se dette fantastiske landet, sies det. En mulighet jeg selv skal benytte meg av.

Ønsker du derimot å se dine gamle kan det fort bli en mer frustrerende reise.

Marit Warncke, adm. direktør i Bergen Næringsråd, kunne på Twitter meddele at hennes søster kommer på besøk fra Oslo for å besøke deres mor. Resultatet ble en time innvilget besøk innendørs, samt et par 15 minutters utendørs besøk på parkeringsplassen.

For enkelte eldre er det langt mer skadelig for livskvaliteten og livslengden å ikke få ha nærkontakt med familien i sine siste perioder av livet, enn risikoen for koronaviruset noen gang vil ha for dem.

Mens svenske sommervikarer strømmer til norske sykehus og sykehjem, landet med den femte største dødsraten i verden på grunn av koronaviruset, står friske pårørende på parkeringsplassen utenfor.

Regjeringen må umiddelbart veie de menneskelige hensynene opp mot risikoen av koronaviruset, og det må sees på hvordan restriksjoner på sykehjem ytterligere kan lempes på.

Hvem når toppen raskest?

Da Anzela og jeg ble samboere var vi enige om at vi ikke skulle bli et sofasittende par, som hver eneste kveld åpnet Netflix og en pose chips. Jeg trente jevnlig på Energi trening i Os sentrum, og hun var klar til å komme i gang med yogatimer hun fikk til jul. Så kom koronaviruset.

I løpet av nedstengingen var det lett å forsyne seg med både en øl, noe snacks og binge seg gjennom Netflix, samtidig som treningssenteret stengte dørene.

Noen sporadiske fjellturer sammen med 4-åringen ble ikke noe fullgod erstatning, og kg’ene snek seg på plass ett etter ett.

Totalen endte på +6 kg.

Times are changing!

Heldigvis har tidene begynt å normalisere seg, treningssenteret er åpent, og finværet gjennom juni har skapt grobunn for bedre rutiner, flere fjellturer og til og med litt rivalisering i hjemmet!

Fokus på mat og inntak av snacks og hyggemat har blitt større, og vi er begge innstilt på å støtte hverandre. Slik kan forandring skje!

Selfie på toppen av Liafjellet etter å ha kommet opp på rekordtiden 36 minutter og 28 sekunder tur/retur.

På et lite fjell i nærheten av hvor vi bor, kalt Liafjellet, har konkurranseinstinktet våknet! Kampen om å nå toppen først er blitt en internkonkurranse i hjemmet, og når den ene forbedrer tiden må den andre forbedre seg.

Foreløpig leder jeg, men kun med noen få minutter!

Livet skal selvfølgelig nytes!

Blåskjell og pasta fra lørdagens middag, etter oppskrift fra Matprat.

God mat og god drikke skal selvfølgelig nytes!

Det er de virkelig usunne elementene i hverdagen som må bort. Sjokolade, chips, boller, kake og brus bør tilhører helgen og festligheter, og ikke hverdagen.

Heldigvis er det helg enda, og jeg får lov til å avslutte helgen med lasagne og kake i bursdag hos min onkel.

Nyt søndagen!

Slik kan du bygge en politisk korrekt bedrift i Norge

Hvis man skal bygge den politisk korrekte bedriften i Norge bør den se slik ut:

Av 100 ansatte bør 15 av dem være innvandrere. 14,7% av Norges befolkning er nemlig innvandrere eller barn med innvandrerbakgrunn.

Vi har selvfølgelig ikke noe register i Norge på hvor mange som er mørkhudet, men hvis vi tar utgangspunkt i SSB sine tall om at 14% av innvandrerne kommer fra Afrika, 33,5% kommer fra Asia og 2,9% kommer fra Sør og Mellom-Amerika kan vi anta at 7-8 av disse personene med innvandrerbakgrunn bør være mørkhudet.

I 2019 hadde vi en svak overvekt av menn i befolkningen på 50,39% mot 49,61%. Ettersom dette fremdeles er mer eller mindre likt bør selvfølgelig kjønnsfordelingen være 50-50.

Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange LHBTIQ mennesker det er i Norge, og Bufdir sin undersøkelse viser en svært stor spredning i resultat fra 1,2% opp til 10%. Samtidig kjenner 3 av 4 i befolkningen noen som er homofile, lesbiske eller bifile. Her vil altså et sted mellom 1-10 personer være helt innenfor, men potensielt også flere.

Mellom 15 og 18% har nedsatt funksjonsevne, og bedriften bør derfor altså ha 15-18 ansatte med tilpasset arbeid.

Fordelingen av de forskjellige gruppene bør selvfølgelig gå på tvers av kjønn og hudfarge. Dette vil trolig være en fordel, og vil selvfølgelig også gi bedre potensiale for lederstillinger.

Ettersom politisk ståsted ikke skal påvirke et ansettelsesforhold er selvfølgelig dette irrelevant, men det skader jo selvfølgelig ikke å ha et bredt utvalg av meninger. Da helst politisk korrekte meninger, slik at man ikke får for store motsetninger.

Lykke til med å bygge din politisk korrekte bedrift!

Vi fjerner ikke holdninger ved å fjerne symboler

Debatten går i sosiale medier, på blogger og i aviser og diskusjonsprogram på radio og podcaster. Bør et bilde fjernes fra bystyresalen i Bergen, fordi det minner en hvit MDG politiker om drapet på George Floyd, endre navnet på bydelen Møhlenpris, eller skal vi fjerne statuer i Oslo fordi personene hadde en holdning fra sin tid som ikke passer inn i 2020? Absolutt ikke!

Hvite nordmenn som forsøker å definere hva rasisme er, og ender opp med å peke på kunst, statuer eller navn på gater og bydeler burde først og fremst holde kjeft. Det er like konstruktivt med hvite nordmenn som kjører kampanjer for #BlackLivesMatter, som det var med menn som forsøkte å definere hva #MeToo kampanjen skulle inneholde og handle om.

Ekstra tragisk blir det når man ikke kjenner sin historie og anerkjenner denne, men heller vil forsøke å endre hele historien.

Navnet Møhlenpris var ikke et navn gitt av politikerne i Bergen. Jørgen Thor Møhlen var riktignok salvehandler, men han var også skipsreder, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industralisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Et område han selv grunnla og bygde opp, og fikk slik hans navn.

Slik som mye annet fikk ikke Churchill eller Holberg sine statuer på bakgrunn av sine holdninger fra sin tid, som ikke er gangbare i vår tid, men på bakgrunn av sitt positive bidrag til historien.

For Guds skyld! Vi har statuer av vikinger som Olav Trygvasson på torget i Trondheim. Verre krigsforbryter og slavehandler skal man lete lenge etter. Hvis vi skal være konsekvent i den (woke) tankegangen enkelte nå ser ut til å ha tilegnet seg.

Et godt eksempel på at man ikke fjerner holdninger ved å fjerne symboler har man i Tyskland. I Tyskland kan bruken og fremstillingen av svastika og nazisymboler gi opp til 3 års fengsel. Likevel er de høyreekstreme grupperingene sterkt representert, og i 2019 nådde man et nytt høydepunkt i høyreekstrem vold.

Heldigvis sier noen ifra mot dette hysteriet, som på ingen måte vil hjelpe mot rasisme i Norge, men trolig heller vil føre til økt polarisering av debatten.

Jeg tok feil. Vi trenger ikke en politiker som Trump!

La meg begynne å innrømme noe: Jeg tok feil. Vi trenger ikke en politiker som Trump.

Når Donald Trump stod til valg i USA var jeg ikke like kritisk til mannen, slik som en del andre kommentatorer og de mange «USA eksperter» var. Jeg ble heller ikke like overrasket over valgseieren.

I lang tid mente jeg at det var viktig å gi ham en sjanse til å vise hvordan han faktisk ville takle jobben. Ikke minst mente jeg at det var et friskt pust å få inn en mann uten den grunnleggende politiske erfaringen (og spillet som hører med). Det politisk korrekte skulle stå for fall.

La meg klargjøre det hele: Den største verdensmakten, USA, trenger en stabil og forutsigbar president. En president som står på de etablerte plattformene for internasjonalt samarbeid. Vi, verden, trenger en amerikansk president som evner å samle både eget land, men også verdens ledere.

Vi er inne i en verdensomspennende pandemi, og svaret til den amerikanske presidenten er å trekke midler ut av World Health Organisation (WHO).

Kina øker sin maktposisjon, og Russland markerer seg i større og større grad i nordområdene. Samtidig sår Trump tvil om USA vil møte sine forpliktelser til forsvarspakten NATO.

Trump driver utelukkende med nasjonalisme i en periode hvor vi trenger et globalt perspektiv og samarbeid på områder knyttet til helse, klima, miljø, naturmangfold og verdensøkonomien.

Dessverre tror jeg ikke at Joe Biden er mannen som kan dytte Trump ut av Det hvite hus tirsdag 3.november i år.

Biden er av det samme «establishment» som Trump sin base er en sterk motstander av, og «approval rating» av presidenten har ikke forandret seg mye siden det forrige valget. Trump og Republikanerne er også langt bedre på kampanjer i sosiale medier. En viktigere og viktigere plattform for alle politikere.

Vinner Trump en ny periode vil det i så fall være 4 nye utfordrende år for verden. Hverken Macron, Merkel eller Trudeau, som ble trukket frem som potensielle stabilisatorer på den globale arena, har klart å ta den samme rollen som USA har hatt – og i stor grad fremdeles har.